Archive for the 'Tips' Category
Jeg ser at flere kommer hit fordi de søker etter informasjon om betalingsutsettelse og rentefritak for studielån. Og siden jeg ikke har skrevet så mye konkret om dette, så tenkte jeg at jeg i alle fall kunne gjøre det og vise til sider der man finner det man leter etter om dette.
Spørsmålet mange ser ut til å søke svar på er når man har krav på betalingsutsettelse for studielånet sitt når inntekten er lav. Dette er lurt å finne ut av, for jeg mistenker at mange ikke er klar over at man ikke bare kan ha krav på betalingsutsettelse, men også rentefritak.
Bare betalingsutsettelse?
Dette er den dyreste løsningen. Rentene fortsetter å vokse, så i tillegg til å få lenger tilbakebetalingstid så skylder man også mer penger. Men du har faktisk anledning til å søke betalingsutsettelse helt uten å oppgi noen spesiell grunn.
Lånekassen sier følgende om dette:
Du kan søke om å få utsatt halve terminbeløpet i til sammen seks år (24 ganger) eller hele terminbeløpet i til sammen tre år (12 ganger) i løpet av tilbakebetalingstiden. Du kan kombinere halve og hele utsettelser, men summen av utsettelser uten rentefritak kan ikke bli mer enn tolv hele terminer. Nedbetalingstiden kan uansett ikke utvides til mer enn 30 år og lånet skal være tilbakebetalt innen du fyller 65 år.
Fint, ikke sant? Og ihvertfall å foretrekke fremfor at hele lånet blir misligholdt. For da blir det straks vanskeligere å få utsettelser på noe som helst.
Men enda bedre er det om du legger litt arbeid i å finne ut av om du kan ha krav på rentefritak også.
Rentefritak og betalingsutsettelse
Har du krav på rentefritak, har du også krav på betalingsutsettelse. Man kan søke om rentefritak med tilbakevirkende kraft 3 år tilbake i tid. I unntakstilfeller også lenger. Har du altså kommet ut av en vanskelig periode der du akkurat klarte å skrape sammen nok til å betale studielånet kan det allikevel være vel verdt å undersøke om du ikke har en mulighet til å redusere gjelden din for denne perioden ved å få slettet rentene fra den tiden. Det kan være snakk om en del tusenlapper spart der.
På nettsiden sin presiserer Lånekassen at det ikke er nok i seg selv at man har hatt lav inntekt. Det må også foreligge tilleggskriterier som arbeidsledighet, sykdom, omsorg for barn eller en annen situasjon som gir rett til rentefritak. Dette må også dokumenteres. Men igjen; dette kan være vel anvendt tid å sørge for. “Timelønnen” du tjener inn for å gjøre dette arbeidet kan være ganske så stor. Om du velger å se på det på den måten.
Tilleggskriterier som kombinert med lav inntekt gir rett til rentefritak og sletting av renter er:
- Utdanning
- Tillitsverv
- Verneplikt
- Arbeidsledighet
- Sykdom
- Fødsel og omsorg
- Sosialstønad
- Fulltidsarbeid med lav inntekt
- Soning
Bare rentefritak
Dersom du til tross for at du har krav på betalingsutsettelse når kravene for rentefritak er innfridd, velger å betale ned på lånet, vil terminbeløpene fortsatt være like høye som tidligere. Det er betalingsperioden som reduseres, i og med at du nå kun betaler selve lånet.
Du trenger bare å søke en gang per år
I år (2008) har Statens Lånekasse for Utdanning endret litt på reglene sine, slik at man nå kun trenger å søke en gang per år om rentefritak. Lånekassen tar hensyn til din samlede årsinntekt og du bør i følge Lånekassen sende inn søknaden så fort kalenderåret er omme dersom du vil søke rentefritak for det foregående året. Renter slettes nemlig etterskuddsvis. Fritak gis for hele måneder. Slik jeg tolker det, betyr det at det fortsatt er mulig å søke om rentefritak for deler av året. Svar på søknaden får du når likningen foreligger.
Så hva er inntektsgrensene for å kunne ha krav på rentefritak?
Vel, Lånekassen opererer med noen forskjellige regler utifra familiens totale inntekt, antall barn som forsørges og årsaken til at man søker rentefritak. Her er inntektsgrensene for rentefritak per 2008.
Brutto årsinntekt (+ 10 240,- per år per barn under 16 år)
Tallet foran beløpet (i parantes) sier hvor mange måneder man har krav på rentefritak for:
(1) kr 230 661
(2) kr 226 842
(3) kr 223 033
(4) kr 219 223
(5) kr 215 414
(6) kr 211 604
(7) kr 207 795
(8) kr 203 986
(9) kr 200 176
(10) kr 196 367
(11) kr 192 557
(12) kr 188 748
- Dersom man er i fulltidsutdanning gjelder ingen inntektsgrense.
- Dersom man søker på grunn av omsorgsarbeid, regnes i tillegg familiens samlede inntekt med og den skal ikke være høyere enn Kr 377 520 + kr 20 480 for hvert barn under 16 år pr. år.
- Dersom man søker om rentefritak på grunn av fulltidsarbeid med lav inntekt eller soning, må inne søkerens egen bruttoinntekt i de aktuelle månedene overstige 11 190,- samt at familiens samlede inntekt ikke skal være høyere enn Kr 377 520 + kr 20 480 for hvert barn under 16 år pr. år.
Har du krav på ettergivelse?
Det kan være greit å huske på at Lånekassen også har anledning til å ettergi hele eller deler av studielånet ditt i visse tilfeller. Dette gjelder bl.a. ved varig uførhet.
Misligholdte studielån og Statens innkrevingssentral
Som nevnt er det en rekke fordeler ved å unngå at studielånet blir overført til Statens Innkrevingssentral. Dersom du av en eller annen grunn har kommet dithen at innkrevingsentralen har fått overført ditt studielån til seg, er det viktig å være klar over at en overføring dit ikke nødvendigvis i første omgang er en permanent overføring. Du bør umiddelbart ta kontakt for å finne ut hva som må til for at studielånet ditt skal bli tilbakeført til Statens Lånekasse.
Følg med!
Det kan lønne seg, både for studenter og ferdigutdannede å følge litt med på at ting går som de skal. Har du krav på ettergivelse? Tilsier økonomien din at du bør velge fast eller flytende rente? Ble lånet omgjort til stipend for riktig antall studiepoeng/eksamener? Ble flyttingen din registrert?
Som tidligere nevnt; Ja, det krever kanskje litt innsats fra din side for å sørge for at alt er som det skal, men dersom man ser på det som en jobb kan timelønnen bli ganske så stor.
Relevante lenker:
Inntektsgrenser for rentefritak
Rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse i 2008
Omgjøring av lån til stipend
september 02 2008 | Gjeld and Tips | No Comments »
Som tidligere nevnt, så er jeg langtifra noen ekspert på penger. Jeg knoter i vei og lærer underveis. Og, som de fleste som har gått på skolen vet, så lærer man enda mer når man virkelig må anstrenge seg for å formulere det man lærer med egne ord og prøve å forklare det til andre.
Andre får ta seg av ekspertrådene. Jeg er mer i likemannshjelp-bransjen. 
Så derfor tenkte jeg at jeg skulle dele en ting som funket for meg i forhold til et problem jeg hadde før. Nemlig, hvordan fordele inntekten sin når den kommer veldig spredt utover måneden?
Jeg må nemlig innrømme at jeg slet veldig med akkurat dette en god stund. Kanskje er det jeg som var litt tungnem? Kanskje var det et manglende økonomi-gen som gjorde seg gjeldende. Uansett, så syntes jeg at det var vanskelig å disponere penger som kom i små drypp utover måneden fornuftig.
Det er flere grunner til at man har det sånn. Noen jobber kanskje i et serviceyrke der deler av inntekten kommer i form av tips, som drosjesjåfør eller servitør. Andre har kanskje en jobb som gir lønnsutbetaling hver dag. Slik var det i alle fall da mannen min kjørte drosje. Stas på en måte, men et problem når man hadde større regninger som husleie og strømregning man måtte samle opp til. Eller kanskje man er av de som har stønader fra NAV i en eller annen form. Slike ting har det med å komme på forskjellige datoer.
Uansett; det som fungerte for meg, og som fortsatt fungerer godt siden vi har tre forskjellige lønningsdager, en barnetrygdutbetalingsdag osv., var å finne frem til en fast fordelingsnøkkel. Med konto i Skandiabanken satte jeg opp forskjellige spesifikke kontoer, hver til sitt formål.
Hvilken fordeling som fungerer best for enhver familie kommer nok mye an på både inntekt, behov og antall familiemedlemmer. Men her er i alle fall den som fungerer for oss.
Inntekten som kommer inn, fordeles på følgende måte:
- 30% går til mat/husholdning. Dette forutsetter at vi har et fastsatt ukesbeløp, slik at vi ikke bruker opp alt de ukene lønna har kommet og har minimalt når barnetrygden har kommet. Det ideelle for oss er å ha en egen konto for matpenger og så ta ut ukesbeløpet hver fredag.
- 45% går til regninger. Noen måneder er det penger til overs når regningene er betalt, disse blir stående på kontoen og samle seg opp til de større regningene som kommer f.eks. kvartalsvis.
- 5% går til jul/sommerferie. Fra nyttår til sommeren spares det til sommerferien, og fra sommeren til jul spares det til julefeiringen.
- 5% til klær, sko og utstyr. Denne er gull verdt når tre av barna trenger nye gymsko omtrent samtidig. I sommermånedene bruker man kanskje ikke alt som er i denne potten, men så kommer høsten og da er det godt å ha spredt akkurat den utgiften.
- 5% går til bursdager og høytider (påske, 17. mai etc.). Slike ting var sånt jeg overhodet ikke tok høyde for før i budsjettene mine. Derfor ble det bare krøll og en særdeles svingende økonomi rundt spesielt de forskjellige høytidene. Å handle inn til slike ting med øremerkede penger uten at resten av økonomien lider, er en deilig følelse og gir høytidsfeiringer helt uten den vonde knuten i magen når man tror man kanskje kan ha brukt for mye penger. For nå VET man jo hva man har å forholde seg til.
- 5% går til store innkjøp. Å leve økonomisk uten å noensinne unne seg noe blir for uoppnåelig for meg. Det går ut over motivasjonen og kan lett føre til langvarig marinering i selvmedlidenhet. For meg var cluet å være mer bevisst på hva jeg ønsket meg. Å gjenoppdage gleden ved å spare til noe, planlegge, drømme… og så kunne kjøpe det kontant.
- 5% går til en buffer. Her er jeg litt usikker på om jeg kanskje bør forandre litt på hvor stor andel som skal gå til buffer. Jeg vet ikke om det er uflaks, et for lavt sparebeløp eller for ukritisk syn på hva som er “krise”, men det virker som om vi litt for ofte starter på scratch med buffersparingen. Følelsen av å ha et sikkerhetsnett er sinnsykt god, synes jeg. Og for meg er også utrygghetsfølelsen ved å ikke ha det tilsvarende dårlig.
Så det er altså det jeg har oppdaget funker best for oss.
Denne høsten starter vi nesten på nytt igjen, grunnet en del større utgifter, så det er ganske godt å vite at man har en plan og at man slipper å finne opp kruttet på nytt igjen. Etter å ha lest dagens Dine Penger-oppslag om pensjonssparing, innser jeg jo at man kanskje burde hatt mer langsiktig sparing i dette også. På den annen side, så kan det kanskje være en idé å heller satse på en 7-trinnsplan som Dave Ramsey anbefaler.
Jeg er som sagt ikke noen økonomisk ekspert og det er mye jeg har igjen å lære, så svaret på det spørsmålet vet jeg rett og slett ikke.
Kanskje du vet?
august 28 2008 | Forbruk and Sparing and Tips | 2 Comments »
I dag tenkte jeg at jeg skulle dele noen nyttige lenker.
Studiestart, familieforøkelse, høye boutgifter eller ny jobb? Det er mange grunner til at man må flytte. Her finner du Dine Pengers beste artikler for deg som er på flyttefot.
Den store etterspørselen etter utleieboliger gjør kampen om utleieboligene tøff. Det kan lett føre til at du som leietaker ender opp med et dårlig og dyrt leieforhold. Gjør deg derfor kjent med dine rettigheter, og få tips på hvordan du skal gå frem for å sikre deg et godt leieforhold.
En artikkel om stipend og legater og hvordan du går frem for å søke på disse. Vel verdt å få med seg for deg som er student.
Økonomiguiden forteller om myter om økonomisk planlegging og hvorfor de ikke stemmer med virkeligheten.
“Hvorfor er det alltid så mye måned igjen på slutten av pengene?”
Har du noen gang stillt deg selv dette spørsmålet? Vi har vel alle sammen gjort det ved en eller flere anledninger. Av og til føles det som om gjeld, utgifter og regninger tar styringen over livet vårt og vi nedprioriterer sparing av penger. Her finner du 12 smertefrie og effektive grep du kan ta for å spare mer effektivt.
Dine penger forteller om et nytt verktøy for de som trenger hjelp til å dele på regningen etter en hyttetur, et restaurantbesøk eller lignende.
Trenger du litt motivasjon? Sjekk ut Dave Ramsey sin side med suksesshistorier fra mennesker som har klart å bli gjeldfri.
Det kan være veldig vanskelig å skulle leve på en eneste inntekt. I disse dager kan det for mange virke uoppnåelig, men fortvil ikke. Det er ingen som sier du må stå helt uten inntekt bare fordi du velger å være hjemmeværende! Her følger 7 ting du kan tjene penger på.
Ofte leier leiebil-firmaene ut biler bare én vei. Derfor trenger de rett som det er sjåfører som kan kjøre bilene tilbake dit de hører hjemme. De håper i det lengste at noen vil kjøre den dit gratis.
Gruer du deg til å gå tilbake til jobb etter å ha vært hjemme i permisjon med den lille hjerteknuseren din, eller er du av dem som går og vurderer å kutte ned på arbeidsmengden (og dermed også inntekt) nå som du er mamma? Det som nå følger, er forskjellige tips for hvordan dere kan kartlegge og bedre familieøkonomien, slik at det kanskje vil la seg gjøre å være hjemmeværende litt lenger.
En blogg med oppskrifter på gode, sunne og rimelige måltider.
Over 60% av norske foreldre sparer penger for barna, viser en fersk undersøkelse. Sjekk hvor det er lurest å plassere pengene.
Trenger du enda mer inspirasjon? Eller kanskje noen å dele prosessen mot gjeldfrihet med? Da kan denne tråden i forumet InspirasjonOnline være noe for deg.
Enjoy!
Vet du om noen nyttige og/eller inspirerende lenker om personlig økonomi?
Fortell!
august 25 2008 | Tips | No Comments »
I forrige bloggpost skrev jeg at det er ganske få som blogger om sin personlige økonomi her i Norge. Eventuelt er det ganske få som jeg vet om.
Det er derimot en som jeg synes er ganske artig å følge med på. Bloggen heter Formuebygging og beskrivelsen av bloggen/bloggerne lyder som følger:
Småbarnsforeldre med leilighetslån, billån & forbrukslån med et ønske om økonomisk frihet i fremtiden. Følg våre veivalg her, vil vi klare det ?
Du finner den her.
august 20 2008 | Tips | No Comments »
Det høres motstridende ut, ikke sant? Ferietiden er jo som regel den tiden man gjerne bruker litt ekstra. Litt veldig mye ekstra.
Hva med å plotte inn noen familieaktiviteter og dager i ferien som ikke innebærer høyt forbruk? Familiesamvær som også viser barna at det er mulig å ha det kjekt uten å betale seg gjennom hele dagen? For du er kanskje litt lei av forbrukskarusellen selv også?
Ut i naturen!
Ok. Så er du kanskje ikke et typisk villmarksmenneske, da. Men det trenger du heller ikke å være.
Sett av en dag (eller mer) til naturen. La de dyre badeanleggene være og ta med barna på badetur i naturen. Kanskje vet du om et bortgjemt badested du selv brukte mye da du var barn. Ta med barna og la de høre litt om hvordan du tilbrakte somrene da du var barn.
Du kan også kombinere dette med en piknik, der dere har med en deilig matkurv med frukt, baguetter og annet godt. Be med dere andre som også kunne tenke seg å finne på noe annet enn å bruke penger på en eller annen sommerattraksjon hele dagen. Kanskje har et vennepar eller noen andre du kjenner lyst til å være med. Sett av en dato og planlegg sammen. Hvem pakker hva?
Kikkert og en fuglebok kan være fint å ha med. La barna speide etter fuglearter og finne dem igjen i bøkene. Eller hva med å ha med en egen drage ut på et egnet sted en dag det blåser godt?
Blomster kan plukkes på turen og deretter presses og limes inn sammen med bilder fra turen i en egen liten minnebok fra sommerpikniken. Kanskje kan dere som er med på turen møtes igjen en annen dag for å lage en morsom minnebok sammen også.
Enten dere velger å la det bli med en dagstur eller har med telt å overnatte i, vil det bli en opplevelse både barn og voksne husker lenge. Dere vil ha fått brukt kvalitetestid sammen. Vekk fra kjøpepress, lange køer og en ekkel følelse av å ha brukt litt mer enn man planla den dagen. Kanskje dere til og med har fått senket skuldrene litt og fokusert på hverandre uten for mange distraksjoner.
Og det er vel det ferien egentlig skal handle om?
juni 29 2008 | Tips | No Comments »
For noen dager siden fikk jeg en epost med tips om et nyttig verktøy som Mett har laget. Nemlig regneark som bl.a. kan benyttes til den tidligere omtalte snøballmetoden.
- Regnearket for OpenOffice v2.3
- Regnearket for Excel
Snøballmetoden brukes i ark nr to i filen.
Her er en nærmere beskrivelse av regnearkene.
Tusen takk for tipset, Mett! 
juni 05 2008 | Gjeld and Tips | No Comments »
Om du har alvorlige gjeldsproblemer og ønsker noen å snakke med, kan Gjeldskrisetelefonen være et sted å begynne.
Dette er en gratis støttetelefon for deg som har alvorlige gjeldsproblemer og drives av Gjeldsoffer-Alliansen. Du trenger ikke å være medlem av Gjeldsofferalliansen for å ringe dit.
Telefonen er i skrivende stund åpen mandager og torsdager kl. 09:00 - 16:00.
Telefonnummeret er 22 20 19 99
april 20 2008 | Gjeld and Tips | No Comments »
Nå nærmer sommerferien seg, og mange begynner planleggingen av årets ferie.
Hvorfor ikke kutte kostnadene ved å la boligen din gjøre nytte for seg i ferien? Det jeg snakker om her er boligbytte. Det går ut på at du låner ut din bolig til noen som bor der du ønsker å reise, mot at du får bruke deres bolig. Dermed bor du gratis i ferien. I en del tilfeller er det også mulig å la bilen høre med, slik at man sparer utgifter til leiebil.
Det finnes mange boligbytte-organisasjoner. Her er to av dem:
Boligbytte.no
Intervac.no
april 14 2007 | Tips | No Comments »
Artikkelserien er blitt flyttet over til Pengevetts eget forum. Du finner den her.
Ikke mist den!
Det er dessverre en god del som får gjeldsordning, men som mister den underveis. I noen avisartikler har det blitt anslått til å gjelde så mye som 1/3 av de som har fått gjeldsordning. Mange får også nye betalingsanmerkninger i denne perioden. Årsaken til at man fikk problemer med gjelden sin er jo ikke nødvendigvis fjernet. Mange har for eksempel veldig lav inntekt.
Men det er en rekke ting du kan og bør gjøre. Gjeldsordningsperioden må ses på som en forpliktelse. Ikke alt skjer av seg selv.
Det er ekstremt viktig at du melder ifra om du får økt inntekt eller det skjer andre endringer i denne perioden.
Sett deg grundig inn i hvilke plikter du har. Ta kontakt med namsmannen heller en gang for mye enn en gang for lite. Ikke vær redd for å stille dumme spørsmål. Du har ikke råd til å betale prisen dersom du antar og tar feil. Ta vare på viktige papirer. Lignsingsutskrift, kopi av evt. brev du har sendt, kvitteringer som viser at du har betalt det du skulle osv. Du kan bli bedt om å dokumentere at du har overholdt avtalen i ettertid.
Øk kunnskapen din
I USA har de ikke gjeldsordning. De har derimot en mulighet for å slå seg selv konkurs og få slettet gjeld i den anledning. For å kunne få dette er det noen betingelser som må oppfylles. En av dem er at man skal gå til økonomisk veiledning. Den betingelsen har vi ikke for gjeldsordning her i Norge. Kanskje dumt, men det er ingenting som sier at du ikke kan sørge for å bli flinkere til å håndtere penger selv.
Derfor vil jeg oppfordre deg til å bruke denne perioden til dette. Se på det som en skole. Sett deg selv på skolebenken og lær. Bruk denne erfaringen til noe positivt.
Kommunen er pliktig til å gi deg økonomisk veiledning. Du kan også lære mye av artikler og bøker. Sørg for at du går ut av gjeldsordningsperioder langt mer kompetent enn du var da du gikk inn i den. Dette er din beste forsikring mot å ende opp i en økonomisk fastlåst situasjon i fremtiden.
Se på gjeldsordningsperioden som en unik sjanse til å lære noe nytt. Å leve slik at dine barn lærer av det også.
Når gjeldsordningsperioden er over skal du ikke bare ha fått slettet gjelden din. Du skal ha blitt ekspert på å håndtere din egen økonomi. Det er fullt mulig om du ønsker det. Riktig innstilling kan gi deg et enormt utbytte av denne muligheten for en ny start. La det virkelig være en ny start. Sørg for at du har kompetansen som skal til for at du ikke havner i denne situasjonen igjen.
Og nyt livet underveis.
april 01 2007 | Gjeld and Tips | 1 Comment »
Nå er det snart påske. For noen starter påskeferien allerede i dag. Og hva gjør vi?
Jo, vi handler. Strømmer til butikkene og handler.
For mange som ellers har rimelig god kontroll på handlevanene sine kan slike handleturer gi noen ubehagelige overraskelser. For nå skal vi jo kose oss. Vi regner med at det vil bli litt dyrere. Og butikkene skal jo holde stengt og vi skal jo kanskje være på hytta og det er jo viktig å ikke glemme noe og…og..
Vi går der og fyller handlekurven og er kanskje litt mer lettpåvirkelige for kjøpestanden enn vi liker.
Må det være sånn?
Ikke nødvendigvis. Her er noen få tips til å unngå dette.
- Husk: Butikkene skal ikke legge ned for evig og alltid. Det er snakk om noen få dager. En utvidet langhelg.
- Det er begrenset hvor mange måltider man får trykket inn i påskedagene. Ikke alle behøver å være festmåltider heller.
- Handleliste, handleliste, handleliste! Javisst kan du unne både deg og familien noe ekstra. Men må det nødvendigvis være opp til butikken å bestemme hva dette skal være? Vi blir ofte påvirket av butikkens reklamefremstøt når vi ikke har en egen plan selv. Før opp det du vil ha med på handlelista.
- Å skrive handleliste er så mye lettere når du har laget en meny for dagene. Lag en enkel ukemeny.
- Kan noe utsettes? Dersom du kommer til å drikke opp all brusen om du kjøper det inn nå kan det kanskje være en idé å vente med å kjøpe det til påskeaften eller onsdag før skjærtorsdag om du ikke får handlet påskeaften. Det samme gjelder påskegodt og andre ting. Det er dyrt å kjøpe inn påskegodt, brus osv. to ganger. Vær realistisk i forhold til egen selvdisplin. Om det å ha ting i hus nå fører til at det blir spist opp og må kjøpes inn på nytt, så vent.
- Ting som kan bli utsolgt kan det være en fordel å kjøpe nå og heller prøve etter beste evne å la det ligge i fred i f.eks. bilen. Å løpe rundt i butikker påskeaftens formiddag på desperat jakt etter et påskeegg til barna før butikkene stenger er antageligvis ikke ønskedrømmen for noen.
- Ellers kan det være en fordel å repetere handletipsene som er beskrevet tidligere.
God påske!
mars 30 2007 | Forbruk and Tips | No Comments »
Next »
