Pengevett

Det er nå du bør forberede deg på januar

Innlegget er flyttet! Du finner det her.

september 05 2008 | Sparing | 1 Comment »

Spredt inntekt? Lag en fordelingsnøkkel!

Som tidligere nevnt, så er jeg langtifra noen ekspert på penger. Jeg knoter i vei og lærer underveis. Og, som de fleste som har gått på skolen vet, så lærer man enda mer når man virkelig må anstrenge seg for å formulere det man lærer med egne ord og prøve å forklare det til andre.

Andre får ta seg av ekspertrådene. Jeg er mer i likemannshjelp-bransjen.

Så derfor tenkte jeg at jeg skulle dele en ting som funket for meg i forhold til et problem jeg hadde før. Nemlig, hvordan fordele inntekten sin når den kommer veldig spredt utover måneden?

Jeg må nemlig innrømme at jeg slet veldig med akkurat dette en god stund. Kanskje er det jeg som var litt tungnem? Kanskje var det et manglende økonomi-gen som gjorde seg gjeldende. Uansett, så syntes jeg at det var vanskelig å disponere penger som kom i små drypp utover måneden fornuftig.

Det er flere grunner til at man har det sånn. Noen jobber kanskje i et serviceyrke der deler av inntekten kommer i form av tips, som drosjesjåfør eller servitør. Andre har kanskje en jobb som gir lønnsutbetaling hver dag. Slik var det i alle fall da mannen min kjørte drosje. Stas på en måte, men et problem når man hadde større regninger som husleie og strømregning man måtte samle opp til. Eller kanskje man er av de som har stønader fra NAV i en eller annen form. Slike ting har det med å komme på forskjellige datoer.

Uansett; det som fungerte for meg, og som fortsatt fungerer godt siden vi har tre forskjellige lønningsdager, en barnetrygdutbetalingsdag osv.,  var å finne frem til en fast fordelingsnøkkel. Med konto i Skandiabanken satte jeg opp forskjellige spesifikke kontoer, hver til sitt formål.

Hvilken fordeling som fungerer best for enhver familie kommer nok mye an på både inntekt, behov og antall familiemedlemmer. Men her er i alle fall den som fungerer for oss.

Inntekten som kommer inn, fordeles på følgende måte:

• 30% gÃ¥r til mat/husholdning. Dette forutsetter at vi har et fastsatt ukesbeløp, slik at vi ikke bruker opp alt de ukene lønna har kommet og har minimalt nÃ¥r barnetrygden har kommet. Det ideelle for oss er Ã¥ ha en egen konto for matpenger og sÃ¥ ta ut ukesbeløpet hver fredag.

• 45% gÃ¥r til regninger. Noen mÃ¥neder er det penger til overs nÃ¥r regningene er betalt, disse blir stÃ¥ende pÃ¥ kontoen og samle seg opp til de større regningene som kommer f.eks. kvartalsvis.

• 5% gÃ¥r til jul/sommerferie. Fra nyttÃ¥r til sommeren spares det til sommerferien, og fra sommeren til jul spares det til julefeiringen.

• 5% til klær, sko og utstyr. Denne er gull verdt nÃ¥r tre av barna trenger nye gymsko omtrent samtidig. I sommermÃ¥nedene bruker man kanskje ikke alt som er i denne potten, men sÃ¥ kommer høsten og da er det godt Ã¥ ha spredt akkurat den utgiften.

• 5% gÃ¥r til bursdager og høytider (pÃ¥ske, 17. mai etc.). Slike ting var sÃ¥nt jeg overhodet ikke tok høyde for før i budsjettene mine. Derfor ble det bare krøll og en særdeles svingende økonomi rundt spesielt de forskjellige høytidene.  Ã… handle inn til slike ting med øremerkede penger uten at resten av økonomien lider, er en deilig følelse og gir høytidsfeiringer helt uten den vonde knuten i magen nÃ¥r man tror man kanskje kan ha brukt for mye penger. For nÃ¥ VET man jo hva man har Ã¥ forholde seg til.

• 5% gÃ¥r til store innkjøp. Ã… leve økonomisk uten Ã¥ noensinne unne seg noe blir for uoppnÃ¥elig for meg. Det gÃ¥r ut over motivasjonen og kan lett føre til langvarig marinering i selvmedlidenhet. For meg var cluet Ã¥ være mer bevisst pÃ¥ hva jeg ønsket meg. Ã… gjenoppdage gleden ved Ã¥ spare til noe, planlegge, drømme… og sÃ¥ kunne kjøpe det kontant.

• 5% gÃ¥r til en buffer. Her er jeg litt usikker pÃ¥ om jeg kanskje bør forandre litt pÃ¥ hvor stor andel som skal gÃ¥ til buffer. Jeg vet ikke om det er uflaks, et for lavt sparebeløp eller for ukritisk syn pÃ¥ hva som er “krise”, men det virker som om vi litt for ofte starter pÃ¥ scratch med buffersparingen. Følelsen av Ã¥ ha et sikkerhetsnett er sinnsykt god, synes jeg. Og for meg er ogsÃ¥ utrygghetsfølelsen ved Ã¥ ikke ha det tilsvarende dÃ¥rlig.

Så det er altså det jeg har oppdaget funker best for oss.

Denne høsten starter vi nesten på nytt igjen, grunnet en del større utgifter, så det er ganske godt å vite at man har en plan og at man slipper å finne opp kruttet på nytt igjen. Etter å ha lest dagens Dine Penger-oppslag om pensjonssparing, innser jeg jo at man kanskje burde hatt mer langsiktig sparing i dette også. På den annen side, så kan det kanskje være en idé å heller satse på en 7-trinnsplan som Dave Ramsey anbefaler.

Jeg er som sagt ikke noen økonomisk ekspert og det er mye jeg har igjen å lære, så svaret på det spørsmålet vet jeg rett og slett ikke.

Kanskje du vet?

august 28 2008 | Forbruk and Sparing and Tips | 2 Comments »

7 trinn mot økonomisk frihet

Dette innlegget er flyttet over til Pengevetts eget diskusjonsforum.

Jeg har tidligere nevnt Dave Ramsey og hans 7-trinnsplan for økonomisk frihet. Her er en “fornorsking” av denne.

1. Spar så du har 10 000,- i en krisebuffer.
2. Betal ned all gjeld bortsett fra boliggjelden ved hjelp av snøballmetoden.
3. Bygg opp resten av bufferen slik at du har nok til å dekke 3-6 måneders utgifter og livsopphold.
4. Invester 15% av husholdningens inntekt i sparing til pensjonsalderen.
5. Spar til barnas utdanning.
6. Betal ned boliglån.
7. Bygg formue og gi! Invester i fond og eiendom.

mars 25 2007 | Forbruk and Gjeld and Sparing and Tips | 1 Comment »

La snøballen rulle!

Innlegget er flyttet over til Pengevetts eget forum.

Etter at du har bygget deg opp en krisebuffer er det på tide å virkelig ta for seg gjelden.

En metode som mange bruker er “snøballmetoden”. Et grunnleggende prinsipp er at man fortsetter Ã¥ betale minstebeløpet pÃ¥ hver gjeldspost bortsett fra en utvalgt som man betaler ned alt man klarer pÃ¥.

Et eksempel:

Om du har 5000,- til å betale gjeld med per måned og minstebeløpene på alt blir 4500,- tilsammen, betaler du minstebeløpene pluss 500,- ekstra til den gjelden du ønsker å bli kvitt aller først. Når du er ferdig reduserer du ikke det totale beløpet, du fortsetter å bruke 5000,- og dermed har du færre kreditorer i neste omgang og kan kanskje bruke 750,- per måned på den neste gjelden du sikter deg inn på. Slik fortsetter snøballen å rulle til du til slutt betaler alle 5000,- på den siste gjeldsposten din.

FÃ¥ oversikt

Det aller første du må gjøre er å få oversikt. List opp all gjelden bortsett fra boliglånet. I oversikten din fører du opp hvem du skylder penger, hvor mye gjelden er på, hvilken rente du betaler og hva minsteinnbetalingen er på. Deretter rangerer du gjelden etter enten 1) Laveste til høyeste gjeld, eller 2) Høyeste til laveste rente. Det er her de to forskjellige variantene av snøballen kommer inn. Det er nemlig forskjellige syn på hva som er lurest å betale ned først.

Snøball - høyeste rente først

Dette er den rekkefølgen der du rangerer din gjeld etter hvilken som er dyrest (har høyest rente) og går løs på dette først. Rent økonomisk sett, lønner det seg siden du dermed blir kvitt de dyreste lånene først og raskere får mer penger til å betale ned resten med.

Snøball - lavest gjeldsbeløp først

Selv om den forrige metoden rent matematisk er mest korrekt, er det å bli kvitt gjeld også en mental prosess der det er viktig å ikke miste motivasjonen. Dette er argumentet for at mange velger denne metoden istedet. Ved å betale de laveste beløpene først, får man raskere mestringsfølelse ved at man ser hvordan antall kreditorer (de du skylder penger) minker rimelig kjapt. Dette kan for mange være vesentlig i startfasen på denne prosessen og ha betydning for om man gjennomfører det man har planlagt i det hele tatt. Å se resultater tidlig i prosessen kan for mange være motiverende nok til at de klarer å bevare de nye vanene sine, som ofte handler om redusert forbruk for å kunne betale mer på gjelden.

Hva med studielånet?

Jeg ser at mange av de amerikanske ekspertene anbefaler at også studielån kommer med i denne oversikten. Jeg er litt usikker på hvordan dette er i forhold til norske forhold. Studielånet er for mange den største gjeldsposten med den laveste renten. Dermed vil det nok ofte naturlig nok bli den gjelden som kommer sist i rekken. I tillegg vil jeg påpeke at studielån har noen fordeler som taler for at dette er det lånet som bør betales sist i denne snøballen. Det er innebygget gjeldsforsikring i den. Ingen kan arve din studiegjeld. Det er også ordninger for betalingsutsettelse, rentefritak og i noen tilfeller sletting av gjeld i ordningen her til lands. Det er fortsatt gjeld og noe man på sikt bør bli kvitt, men først bør man ta for seg gjeld knyttet til forbruk, bil etc.

Noen tips

Hver gang du har betalt ned en gjeldspost, setter du opp oversikten din på nytt igjen. Den gamle oversikten beholder du, slik at du kan se fremgangen du gjør.

Noen legger også til flere kolonner i oversikten sin der de på hver post noterer gjenstående betalinger til de går skikkelig til verks på akkurat den gjelden. I tillegg noterer de hvor mange nedbetalinger som gjenstår før også den gjelden er ute av verden. Dette endres fra måned til måned.

Hva om jeg må bruke av krisebufferen?

Om du må bruke penger av krisebufferen, er det viktig at du sparer opp den til den igjen sikrer deg mot at du må ta opp mer gjeld. Regel nummer en for å bli kvitt gjeld er å slutte å låne. Dersom du er nødt til å betale minimum på all gjeld i et par måneder for å få til dette er det bare slik det må være. Det beste er om du har mulighet for å tjene litt ekstra for å fylle opp krisebufferen igjen slik at du kan fortsette å rulle snøballen din videre. Uansett er det viktig at du har en krisebuffer. Noen sier at personlig økonomi handler om 20% kunnskap og 80% atferd. Det å låne penger er en atferd du ønsker å slutte med og dermed er det vesentlig at du reduserer sjansen for at du skulle trenge et lån i denne perioden som du jobber for å endre atferden din.

mars 24 2007 | Sparing and Tips | 3 Comments »

Du trenger en buffer

Hvorfor?

Når du først har bestemt deg for å få orden på økonomien din er det mange gode råd for hva som er lurt å gjøre. Det som ser ut til å gå igjen er rådet om at man aller, aller først betaler penger til seg selv slik at man bygger seg opp en buffer. Selv om man har mer gjeld enn man er komfortabel med. Kanskje særlig fordi man har for mye gjeld.

Første bud når man vil bli gjeldfri er å slutte å låne. En krisebuffer vil gjøre det mindre sannsynlig at du vil måtte låne penger om når noe skulle skje. Å satse på at vaskemaskinen ikke vil ryke, at bilen ikke vil trenge en reparasjon eller at ingenting uventet vil skje er dumt. Vær forberedt. Spar opp en liten startbuffer så fort du kan. Det er her fokuset ditt bør være i startfasen.

Hvor mye?

På sikt bør den tilsvare det du trenger for å klare deg i 3-6 måneder, men i første omgang kan kanskje 10 000,- være et godt utgangspunkt. Pengeekspert Dave Ramsey anbefaler alle som vil bli kvitt gjeld til å først spare en buffer på 1000 dollar, så betale ned all gjeld bortsett fra boliggjeld før man bygger videre på bufferen til den tilsvarer det man trenger for å klare seg i 3-6 måneder.

Fokus, fokus, fokus!

Det er viktig å fokusere her. Krisebufferen bør på plass så fort som overhodet mulig. Har du mulighet for å jobbe litt ekstra gjør du det. Kan du selge ting du ikke bruker? De aller fleste har ting for flere tusenlapper liggende i boder, kjellere, loft og kott. Selg det du ikke trenger lenger og send pengene rett til krisebufferen din. Gjør de justeringene som må til for å bruke mindre penger i hverdagen også. Fokus, fokus, fokus.

Hvor?

Bufferen skal være din trygghet. Det er derfor viktig at den ikke består av aksjer eller lignende som medfører risiko og svigninger. Mange velger å plassere bufferen på en høyrentekonto.

Ikke rør!

Bufferen din skal ikke røres med mindre det er krise. At bilen ikke virker, at taket lekker, at vaskemaskinen trenger en reparasjon…. ja, du skjønner hva jeg mener. Lekre sko pÃ¥ tilbud er ikke krise. Bufferen skal gi deg muligheten til Ã¥ være din egen bank om uhellet er ute. Men inntil da bør du la den være.

Når du har lånt av den

Akkurat som når du har lånt penger av foreldre, banken eller andre, så er det viktig at du betaler tilbake igjen. Dette er dine penger, du er banken og du er minst like viktig å betale tilbake til som andre.

mars 22 2007 | Sparing | 3 Comments »