Archive for the 'Meninger' Category
Pengevett har fått eget forum og innlegget er derfor også flyttet over dit. Du finner det her.
Naboen har byttet bil og kjøpt ny sofa. De skal snart til syden og det er klart at man må kose seg litt ekstra i helgene. Du traff dem utenfor med bæreposer fra matbutikken, bokhandelen, platebutikken og et par klesforretninger.
Høres det kjent ut?
“Nei, selvsagt ikke”, vil du kanskje si. “Selvsagt bryr jeg meg ikke med hva naboene har i handleposene sine. Jeg unner dem da det.” Det stemmer sikkert ogsÃ¥. Det er ofte ikke smÃ¥lighet det handler om. Men man mÃ¥ nesten være bÃ¥de døv og blind for Ã¥ ikke registrere hvordan andre har det. Og det gjør noe med hva vi synes er normalt. Middels.
Har du barn vil du jo gjerne at de ikke skal føle seg helt utenfor heller, kanskje? Om du ikke har hørt det før, sÃ¥ vil du garantert fÃ¥ høre hvordan “alle andre” har det nÃ¥r du fÃ¥r barn.
SÃ¥ pÃ¥ bakgrunnen av vÃ¥re mer eller mindre ubevisste registreringer skaper vi oss et virkelighetsbilde av hva som kan forventes. Hvordan det “bør” være om vi ønsker Ã¥ være en helt vanlig gjennomsnittsfamilie.
Det er bare en ting…
Signalene som Ola og Kari Nordmann gir og som du og andre registrerer er en løgn. En god del av de du sammenligner deg med skjuler en skitten liten hemmelighet. De har egentlig ikke rÃ¥d! Men de registrerer ogsÃ¥ sine naboer og skaper seg en forventning utifra det om hvor lista bør ligge. De har ogsÃ¥ barn som de ønsker Ã¥ ta godt vare pÃ¥. Og nÃ¥r alle andre fÃ¥r det til, sÃ¥…
Her er et lite innblikk i hvordan ståa egentlig er hos Ola og Kari Nordmann:
I følge Kredittilsynet hadde Ola og Kari Nordmann misligholdte forpliktelser til en verdi av 42,7 milliarder kroner som hadde gått til inkasso. Ja, du leste riktig. 42,7 milliarder. Kroner. Ikke pesetas.  Dette var en økning på 4,3% prosent i forhold til 2005. Antall nye inkassosaker i 2006 var 3,8 millioner. En økning på svimlende 11,5% fra året før.
Og dette er ikke engang hele historien. Inndrivningen av egne krav, krav som Statens innkrevingssentral tar seg av og advokaters inkassovirksomhet inngÃ¥r ikke i tallmaterialet, stÃ¥r det i pressemeldingen fra Kredittilsynet. I følge Statens innkrevingssentral ble totalt over 2,9 milliarder kroner innkrevd til statskassen og andre statlige oppdragsgivere. Dette var 700 millioner kroner mer enn i 2005. OgsÃ¥ Statens innkrevingssentral bruker ordet “rekordhøyt” for Ã¥ beskrive situasjonen. I tillegg kommer altsÃ¥ egeninasso og advokaters inkassovirksomhet.
Kari og Ola Nordmann er i trøbbel. Sjansen for at flere av de du ser i det daglige har store økonomiske problemer er stor. De dekker kanskje over etter beste evne. Det er ofte knyttet mye skam til det å ikke klare å gjøre opp for seg.
Tallene som er presentert her tar heller ikke med alle de som sliter, men kanskje enda ikke har fått inkasso. De sier ingenting om søvnløse netter, pengekrangler mellom ektefeller og manglende sjelefred i hverdagen. De sier heller ingenting om de som fortsatt ikke har møtt veggen økonomisk, men som er i full fart på vei mot den. De som kanskje prøver å låne mer for å komme over kneika. De som låner penger av venner, familie eller låneinstitusjoner for å prøve å klare seg en måned til. De som tar ut feriepengene sine i januar for å komme ajour. De som ber om forskudd på lønn. Kort sagt: Alle de som prøver å løse problemene de havnet i ved å gjøre mer av det samme. Nemlig å leve på forskudd.
Du ønsker virkelig ikke å holde tritt med naboen. Sjansen for at han eller hun sliter blir stadig større.
Det er ikke så sikkert at du har lyst til å gi barna dine alt naboen din gir sine heller.
Skremmende mange ungdommer starter voksenlivet sitt med inkasso. I følge generalsekretær i Inkassoforeningen, Thor A. Andersen, er tendensen at stadig flere ungdommer lar være Ã¥ betale regningene sine i tide. Jeg vil legge til en antagelse om at mange heller ikke er kjent med det Ã¥ skulle leve etter evne og spare til det de ønsker seg. De vokser opp i et samfunn der øyeblikkelig behovstilfredsstillelse har blitt en livsstil og “fordi jeg fortjener det” er mottoet.
En del av nabobarna vil bruke årevis av sitt voksenliv på å først vikle seg inn i økonomiske vanskeligheter og så måtte vikle seg ut igjen. Er det virkelig verdt det å ha det alle andre har per i dag?
Du ønsker ikke å holde tritt med naboen. Alternativet er så uendelig mye bedre.
Våg å skille deg ut ved å leve sparsommelig i dag slik at du kan skille deg ut ved å virkelig leve det livet du drømmer om i fremtiden. Og ha råd til det.
september 04 2008 | Forbruk and Meninger | 4 Comments »
Det finnes all slags blogger. Noen er rett og slett spamblogger, konstruert for å tjene mest mulig penger på at folk søker forbrukslån.
Men så er det noen andre. De som faktisk handler om personlig økonomi. En slags økonomidagbok skrevet av noen som skriver om sin vei mot rikdom eller kanskje gjeldfrihet?
Den siste må jeg innrømme at jeg har veldig sans for. Ekte folk av kjøtt og blod (antar jeg, i alle fall 
) som bryter noe som ofte kan virke som et stort tabu. Nemlig å snakke om egne penger. Ikke andres, men egne. Om egne tabber. Egen gjeld. Og egne erfaringer.
En av de som har gjort det lenge er Tricia, damen bak BloggingAwayDebt. Gjennom tykt og tynt får leserne følge henne og mannens arbeid med å bli kvitt, i første omgang, kredittkortgjeld. Noe de hadde mer enn nok av. Åpent og ærlig forteller hun om de dumme valgene som gjorde gjelden så stor og de valgene hun nå tar hver dag for å bli kvitt gjelden. Sånt står det respekt av!
I tillegg rapporterer hun månedlig om inntekter, utgifter og gjeldsreduksjon. Det er nok ikke bare jeg som synes dette er inspirerende, for bloggen har godt over 2000 abonnenter! Hvor mange faste lesere den har i tillegg til dette, vet jeg ikke men jeg tipper det er en god del.
Selv sier hun at bloggen er en viktig motivator for henne. Det Ã¥ vite at hun skal rapportere fremgang eller tilbakeslag for sine lesere virker skjerpende i situasjoner der motivasjonen kanskje ellers ville ha sviktet. Det blir kanskje en slags “slankekurs”-effekt av det?
I Norge har jeg ikke oppdaget så veldig mange dagbokblogger om personlig økonomi. Kanskje vil det øke nå som VG, med sin Dine Penger-seksjon har åpnet for Twinglybruk slik at man blir gjort oppmerksom på de bloggene som allerede er der ute? Kanskje flere til og med blir inspirert til å starte en? Tiden vil vise.
Jeg tror i alle fall at det hadde vært et artig innslag innen et tema som gjerne preges av eksperter og ekspertprat. Penger er jo noe vi alle må forholde oss til. Ikke bare ekspertene. Kanskje spesielt de av oss som IKKE er eksperter trenger å forholde oss litt mer til temaet.
Og blogger skrevet av vanlige folk vil kanskje gjøre temaet mer personlig, forstÃ¥elig og gjenkjennbart for “mannen i gata”.
Jeg tror det hadde blitt fint.
Hva med deg? Vet du om noen personlige pengeblogger der ute?
Fortell!
august 20 2008 | Meninger | No Comments »
En ting er den massive reklamen for forbrukslån og den bekymringsfrie tilværelsen man liksom skal få av å sige ned i en hengemyr av dyr forbruksgjeld. Det er ganske latterlig.
Hakket verre blir det når disse utlånshaiene eller hva man skal kalle dem, fremhever seg selv som selve løsningen for folk som allerede sliter.
Dagens søppelpost var en uadressert konvolutt der innholdet kunne lokke med selveste “FrihetslÃ¥net”. En selvmotsigelse i seg selv, i grunnen. Men de spiller altsÃ¥ pÃ¥ dette ønsket om frihet. At man skal bli kvitt dyre forbrukslÃ¥n og kredittkort. Istedet kan man lÃ¥ne flere hundre tusen uten sikkerhet hos dem. Til bare sÃ¥ og sÃ¥ mange prosent rente.
Ser man pÃ¥ det som stÃ¥r litt mindre synlig, ser man at renten nærmest dobles etterhvert som man betaler ned. AltsÃ¥ blir det stadig dyrere Ã¥ ha dette sÃ¥kalte frihetslÃ¥net…
De er slett ikke alene.
Frihet er hva forbrukslån selges som. Vi skal bli så fri og så bekymringsløse. Nå trenger vi nemlig ikke å jobbe for pengene og spare til det vi vil ha. Vi har frihet, vi. Vi kan bare sende en SMS eller fylle ut et skjema på nett og så får vi økonomisk frihet. Eller..?
Disse reklamene er så selvmotsigende at det nesten gjør vondt. Hvor mange av de som tynges ned av kredittkortgjeld opplever dette som frihet i forhold til de som opplever det motsatte? Hvor fri er du når du ikke har mulighet til å være mer sammen med familien fordi du må betjene lånet pluss renter? Hvor fri er du når du har en livsstil der du betaler ekstra for alt du unner deg, i form av renter og gebyrer?
Et mer realistisk bilde er vel heller ekteparet som krangler om penger, de som ligger våken om natten, de som ikke har råd til å si nei til overtidsarbeid, de som kanskje tar en ekstra jobb for å makte å betale regningene sine. Eller hva med de som har kjørt seg så fast i hengemyra at de ikke har sjans til å betale særlig mye på selve gjelden, fordi minimumsinnbetalingene tar alt?
Hvor fri er man når man betaler masse renter på gammelt forbruk?
Jeg tror de aller fleste som har tatt de nødvendige grepene for Ã¥ bli kvitt forbrukslÃ¥n og andre dyre lÃ¥n kan være enige i at friheten først kom da de slapp Ã¥ drasse pÃ¥ gjelden. Da de endelig kunne disponere mer av inntekten sin igjen, fremfor Ã¥ betale renter til sleipe kredittkortinstitusjoner som “belønnet” rask nedbetaling med Ã¥ øke renta pÃ¥ lÃ¥net.
Hvor fri er du når du betaler over 30% rente på forbruksgjeld?
Hvor fri er du egentlig når du ikke klarer å vente på det du ønsker deg, men istedet hemmer din økonomiske handlefrihet i lengre tid fremover?
Hvor fri er du når du betaler et femsifret beløp årlig i bare renter og omkostninger?
Men de som vil selge deg disse lÃ¥nene vil jo selvsagt at du skal være sÃ¥ uten impulskontroll og sÃ¥ lite i stand til Ã¥ vente pÃ¥ det du ønsker deg at du skal fortsette Ã¥ være melkeku i Ã¥revis. Det kan virke som om det er derfor nedbetaling straffes med høyere renter etterhvert som du betaler ned gjelden din. De vil at det skal skape en slags sperre mot Ã¥ bli kvitt gjelden. NÃ¥r man vet at renten hopper i været sÃ¥ fort du fÃ¥r gjelden ned pÃ¥ et bestemt nivÃ¥, sÃ¥ vil nok mange kvie seg litt for det. Eller tenke at de skal vente til de har nok til Ã¥ betale siste rest i en jafs. Betal ned gjelden allikevel. Ikke la lÃ¥negiverne diktere ved hjelp av “strafferenter” selv om de prøver.
Refinansieringstanken er også noe mange apellerer til. Det kan være lurt der og da, men det kan være lurt å sette seg godt inn i hvilke skjulte omkostninger som ligger i de forskjellige tilbudene. Og, ikke minst, det er viktig å være klar over at man kun behandler symptomet på årsaken til problemene. Uten den innsikten vil mange bruke opp det lille ekstra spillerommet de får gjennom lavere rente til å låne enda mer penger. Illusjonen av økt frihet er som regel en kortvarig fornøyelse.
Det skal godt gjøres å være så frekk at man selger økonomiske byrder under dekke av å være frihet. Men det gjøres hver eneste dag helt til mange nok gjennomskuer det.
Neste gang du ser en reklame der illusjonen om frihet selges så kan du prøve å se for deg det samme mennesket som er i reklamefilmen et halvt år etter. Sittende med enda en regning, ha enda mindre økonomisk handlefrihet og kanskje måtte jobbe ekstra slik at den flotte båten eller motorsykkelen er noe han eller hun nesten ikke har tid til å bruke.
Se også for deg et annet scenario. Personen har spart til det han eller hun ønsket seg. Fått renter underveis og dermed endt opp med å ha råd til en finere båt eller motorsykkel i tillegg til å ha anledning til å bruke den med god samvittighet.
Hvem fikk mest frihet, tror du?
april 03 2007 | Meninger | 3 Comments »
Innlegget er flyttet hit.
mars 26 2007 | Gjeld and Meninger | No Comments »
