Archive for the 'Gjeld' Category
Jeg ser at flere kommer hit fordi de søker etter informasjon om betalingsutsettelse og rentefritak for studielån. Og siden jeg ikke har skrevet så mye konkret om dette, så tenkte jeg at jeg i alle fall kunne gjøre det og vise til sider der man finner det man leter etter om dette.
Spørsmålet mange ser ut til å søke svar på er når man har krav på betalingsutsettelse for studielånet sitt når inntekten er lav. Dette er lurt å finne ut av, for jeg mistenker at mange ikke er klar over at man ikke bare kan ha krav på betalingsutsettelse, men også rentefritak.
Bare betalingsutsettelse?
Dette er den dyreste løsningen. Rentene fortsetter å vokse, så i tillegg til å få lenger tilbakebetalingstid så skylder man også mer penger. Men du har faktisk anledning til å søke betalingsutsettelse helt uten å oppgi noen spesiell grunn.
Lånekassen sier følgende om dette:
Du kan søke om å få utsatt halve terminbeløpet i til sammen seks år (24 ganger) eller hele terminbeløpet i til sammen tre år (12 ganger) i løpet av tilbakebetalingstiden. Du kan kombinere halve og hele utsettelser, men summen av utsettelser uten rentefritak kan ikke bli mer enn tolv hele terminer. Nedbetalingstiden kan uansett ikke utvides til mer enn 30 år og lånet skal være tilbakebetalt innen du fyller 65 år.
Fint, ikke sant? Og ihvertfall å foretrekke fremfor at hele lånet blir misligholdt. For da blir det straks vanskeligere å få utsettelser på noe som helst.
Men enda bedre er det om du legger litt arbeid i å finne ut av om du kan ha krav på rentefritak også.
Rentefritak og betalingsutsettelse
Har du krav på rentefritak, har du også krav på betalingsutsettelse. Man kan søke om rentefritak med tilbakevirkende kraft 3 år tilbake i tid. I unntakstilfeller også lenger. Har du altså kommet ut av en vanskelig periode der du akkurat klarte å skrape sammen nok til å betale studielånet kan det allikevel være vel verdt å undersøke om du ikke har en mulighet til å redusere gjelden din for denne perioden ved å få slettet rentene fra den tiden. Det kan være snakk om en del tusenlapper spart der.
PÃ¥ nettsiden sin presiserer LÃ¥nekassen at det ikke er nok i seg selv at man har hatt lav inntekt. Det mÃ¥ ogsÃ¥ foreligge tilleggskriterier som arbeidsledighet, sykdom, omsorg for barn eller en annen situasjon som gir rett til rentefritak. Dette mÃ¥ ogsÃ¥ dokumenteres. Men igjen; dette kan være vel anvendt tid Ã¥ sørge for. “Timelønnen” du tjener inn for Ã¥ gjøre dette arbeidet kan være ganske sÃ¥ stor. Om du velger Ã¥ se pÃ¥ det pÃ¥ den mÃ¥ten.
Tilleggskriterier som kombinert med lav inntekt gir rett til rentefritak og sletting av renter er:
- Utdanning
- Tillitsverv
- Verneplikt
- Arbeidsledighet
- Sykdom
- Fødsel og omsorg
- Sosialstønad
- Fulltidsarbeid med lav inntekt
- Soning
Bare rentefritak
Dersom du til tross for at du har krav på betalingsutsettelse når kravene for rentefritak er innfridd, velger å betale ned på lånet, vil terminbeløpene fortsatt være like høye som tidligere. Det er betalingsperioden som reduseres, i og med at du nå kun betaler selve lånet.
Du trenger bare å søke en gang per år
I år (2008) har Statens Lånekasse for Utdanning endret litt på reglene sine, slik at man nå kun trenger å søke en gang per år om rentefritak. Lånekassen tar hensyn til din samlede årsinntekt og du bør i følge Lånekassen sende inn søknaden så fort kalenderåret er omme dersom du vil søke rentefritak for det foregående året. Renter slettes nemlig etterskuddsvis. Fritak gis for hele måneder. Slik jeg tolker det, betyr det at det fortsatt er mulig å søke om rentefritak for deler av året. Svar på søknaden får du når likningen foreligger.
Så hva er inntektsgrensene for å kunne ha krav på rentefritak?
Vel, Lånekassen opererer med noen forskjellige regler utifra familiens totale inntekt, antall barn som forsørges og årsaken til at man søker rentefritak. Her er inntektsgrensene for rentefritak per 2008.
Brutto årsinntekt (+ 10 240,- per år per barn under 16 år)
Tallet foran beløpet (i parantes) sier hvor mange måneder man har krav på rentefritak for:
(1) kr 230 661
(2) kr 226 842
(3) kr 223 033
(4) kr 219 223
(5) kr 215 414
(6) kr 211 604
(7) kr 207 795
(8) kr 203 986
(9) kr 200 176
(10) kr 196 367
(11) kr 192 557
(12) kr 188 748
- Dersom man er i fulltidsutdanning gjelder ingen inntektsgrense.
- Dersom man søker på grunn av omsorgsarbeid, regnes i tillegg familiens samlede inntekt med og den skal ikke være høyere enn Kr 377 520 + kr 20 480 for hvert barn under 16 år pr. år.
- Dersom man søker om rentefritak på grunn av fulltidsarbeid med lav inntekt eller soning, må inne søkerens egen bruttoinntekt i de aktuelle månedene overstige 11 190,- samt at familiens samlede inntekt ikke skal være høyere enn Kr 377 520 + kr 20 480 for hvert barn under 16 år pr. år.
Har du krav på ettergivelse?
Det kan være greit å huske på at Lånekassen også har anledning til å ettergi hele eller deler av studielånet ditt i visse tilfeller. Dette gjelder bl.a. ved varig uførhet.
Misligholdte studielån og Statens innkrevingssentral
Som nevnt er det en rekke fordeler ved å unngå at studielånet blir overført til Statens Innkrevingssentral. Dersom du av en eller annen grunn har kommet dithen at innkrevingsentralen har fått overført ditt studielån til seg, er det viktig å være klar over at en overføring dit ikke nødvendigvis i første omgang er en permanent overføring. Du bør umiddelbart ta kontakt for å finne ut hva som må til for at studielånet ditt skal bli tilbakeført til Statens Lånekasse.
Følg med!
Det kan lønne seg, både for studenter og ferdigutdannede å følge litt med på at ting går som de skal. Har du krav på ettergivelse? Tilsier økonomien din at du bør velge fast eller flytende rente? Ble lånet omgjort til stipend for riktig antall studiepoeng/eksamener? Ble flyttingen din registrert?
Som tidligere nevnt; Ja, det krever kanskje litt innsats fra din side for å sørge for at alt er som det skal, men dersom man ser på det som en jobb kan timelønnen bli ganske så stor.
Relevante lenker:
Inntektsgrenser for rentefritak
Rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse i 2008
Omgjøring av lån til stipend
september 02 2008 | Gjeld and Tips | No Comments »
Ok. Så du har tatt en avgjørelse. Du skal bli gjeldfri, og ihvertfall kvitte deg med de dyre forbrukslånene og kredittkortene.
I denne prosessen er det noen som anbefaler det jeg vil kalle “kredittkortspillet”. Det gÃ¥r rett og slett ut pÃ¥ at du i tillegg til Ã¥ betale det du klarer pÃ¥ gjelden din, kanskje etter snøballmetoden, ogsÃ¥ gjør en innsats i forhold til Ã¥ gjøre “idiotgjelden” din smartest mulig ved Ã¥ lære deg spillereglene til kredittkorttilbyderne - og bruke det.
Kredittkortspillet krever at du setter deg inn i hvilke betingelser de forskjellige kredittkortene og forbrukslånene har og prøver å jobbe litt med gjelden din fra den kanten også. Du undersøker om det finnes lånegivere som kan tilby deg det samme lånet med lavere renter og omkostninger. I tillegg kan du også ta en telefonrunde til de forskjellige kredittkortselskapet og prøve å forhandle ned renten.
Noen vil si at dersom man allerede har et annet lånetilbud eller vet om en annen tilbyder med bedre betingelser, så har du sterkere kort på hånda i forhandlingene enn om du bare ringer og spør pent om å få lavere renter og omkostninger.
Den anerkjente pengerÃ¥dgiveren, Suze Orman sier i sin bok, “The 9 steps to financial freedom”, at dette er noe man bør gjøre regelmessig.
Open and read every credit card offer you recieve in the mail.
(…)
It may be that you have to roll over your debt two or three times a year to get the best deals. That’s a few calls and fifteen minutes of paperwork a year, and it might save you literally hundreds of dollars. When can you stop being so vigilant? When your debt is gone and you’ve taken steps to guarantee it won’t go back up again.
Det er imidlertid noen ting det er viktig å huske på.
- Dersom økonomien din tilsier at du kan trenge å søke gjeldsordning i overskuelig fremtid, så kan et nylig opptatt lån virke støtende og gjøre det vanskelig for deg å få gjeldsordning.
- Hold tunga rett i munnen. Ikke bli fristet til å ta opp mer lån. Poenget med dette er å bli raskere kvitt forbruksgjelden. Tar du opp mer lån eller reduserer de månedlige innbetalingene fordi renter og omkostninger er redusert, så kan du lett være like langt som tidligere. Velger du derimot å fortsette å betale samme beløp som tidligere vil du nå ha fått en fin snøballeffekt på denne gjelden, siden en større del av innbetalingen din går til å dekke selve gjelden.
- Les den lille skriften! Koster det deg noe ekstra å bytte fra ett kredittkort til et annet? Lønner det seg fortsatt, eller går det da opp i opp? Hva med betingelsene? Slike ting kan det være lurt å sjekke ut før det kommer som en mindre hyggelig overraskelse.
august 24 2008 | Gjeld | No Comments »
For noen dager siden fikk jeg en epost med tips om et nyttig verktøy som Mett har laget. Nemlig regneark som bl.a. kan benyttes til den tidligere omtalte snøballmetoden.
- Regnearket for OpenOffice v2.3
- Regnearket for Excel
Snøballmetoden brukes i ark nr to i filen.
Her er en nærmere beskrivelse av regnearkene.
Tusen takk for tipset, Mett! 
juni 05 2008 | Gjeld and Tips | No Comments »
Om du har alvorlige gjeldsproblemer og ønsker noen å snakke med, kan Gjeldskrisetelefonen være et sted å begynne.
Dette er en gratis støttetelefon for deg som har alvorlige gjeldsproblemer og drives av Gjeldsoffer-Alliansen. Du trenger ikke å være medlem av Gjeldsofferalliansen for å ringe dit.
Telefonen er i skrivende stund åpen mandager og torsdager kl. 09:00 - 16:00.
Telefonnummeret er 22 20 19 99
Â
april 20 2008 | Gjeld and Tips | No Comments »
Artikkelserien er blitt flyttet over til Pengevetts eget forum. Du finner den her.
Ikke mist den!
Det er dessverre en god del som får gjeldsordning, men som mister den underveis. I noen avisartikler har det blitt anslått til å gjelde så mye som 1/3 av de som har fått gjeldsordning. Mange får også nye betalingsanmerkninger i denne perioden. Årsaken til at man fikk problemer med gjelden sin er jo ikke nødvendigvis fjernet. Mange har for eksempel veldig lav inntekt.
Men det er en rekke ting du kan og bør gjøre. Gjeldsordningsperioden må ses på som en forpliktelse. Ikke alt skjer av seg selv.
Det er ekstremt viktig at du melder ifra om du får økt inntekt eller det skjer andre endringer i denne perioden.
Sett deg grundig inn i hvilke plikter du har. Ta kontakt med namsmannen heller en gang for mye enn en gang for lite. Ikke vær redd for å stille dumme spørsmål. Du har ikke råd til å betale prisen dersom du antar og tar feil. Ta vare på viktige papirer. Lignsingsutskrift, kopi av evt. brev du har sendt, kvitteringer som viser at du har betalt det du skulle osv. Du kan bli bedt om å dokumentere at du har overholdt avtalen i ettertid.
Øk kunnskapen din
I USA har de ikke gjeldsordning. De har derimot en mulighet for å slå seg selv konkurs og få slettet gjeld i den anledning. For å kunne få dette er det noen betingelser som må oppfylles. En av dem er at man skal gå til økonomisk veiledning. Den betingelsen har vi ikke for gjeldsordning her i Norge. Kanskje dumt, men det er ingenting som sier at du ikke kan sørge for å bli flinkere til å håndtere penger selv.
Derfor vil jeg oppfordre deg til å bruke denne perioden til dette. Se på det som en skole. Sett deg selv på skolebenken og lær. Bruk denne erfaringen til noe positivt.
Kommunen er pliktig til å gi deg økonomisk veiledning. Du kan også lære mye av artikler og bøker. Sørg for at du går ut av gjeldsordningsperioder langt mer kompetent enn du var da du gikk inn i den. Dette er din beste forsikring mot å ende opp i en økonomisk fastlåst situasjon i fremtiden.
Se på gjeldsordningsperioden som en unik sjanse til å lære noe nytt. Å leve slik at dine barn lærer av det også.
Når gjeldsordningsperioden er over skal du ikke bare ha fått slettet gjelden din. Du skal ha blitt ekspert på å håndtere din egen økonomi. Det er fullt mulig om du ønsker det. Riktig innstilling kan gi deg et enormt utbytte av denne muligheten for en ny start. La det virkelig være en ny start. Sørg for at du har kompetansen som skal til for at du ikke havner i denne situasjonen igjen.
Og nyt livet underveis.
april 01 2007 | Gjeld and Tips | 1 Comment »
Artikkelserien er blitt flyttet over til Pengevetts eget forum. Du finner den her.
Dersom forsøket på å oppnå en frivillig gjeldsordning ikke lykkes, kan du begjære at Tingretten skjærer igjennom og fastsetter en gjeldsordning. Altså tvinger dine kreditorer til å akseptere en avtale.
Denne begjæreingen må du sende innen forhandlingsperioden på 4 måneder er omme!
Mens en avtale om frivillig gjeldsordning kan avvike fra gjeldsordningsloven, så vil en tvungen i større grad måtte være i tråd med loven.
Et forslag til en tvungen gjeldsordning sendes til Tingretten, som vil stadfeste dette dersom det oppfyller lovens vilkår.
mars 31 2007 | Gjeld | No Comments »
Artikkelserien er blitt flyttet over til Pengevetts eget forum. Du finner den her.
Etter at gjeldsforhandlinger har blitt åpnet, vil man i første omgang forsøke å oppnå en frivillig gjeldsordning. Dette er ikke det samme som den utenrettslige ordningen som allerede er forsøkt å få i stand.
Forhandlingsperioden er begrenset til 4 måneder. I denne perioden innvilges du en betalingsutsettelse uten rentefritak. Kreditorer skal ikke aktivt innfordre sine krav mot deg i denne perioden. Det er imidlertid noen unntak her. Renter på lån med pant i bolig,  betalingsforpliktelser pålagt etter ekteskapslovgivningen eller barneloven, straffekrav og skattekrav.
Mange synes at det virker rart at man skal bruke tid på å forhandle enda en gang med kreditorer som allerede har vist at de ikke er villige til å inngå en avtale. Du vil allikevel sannsynligvis bli overrasket over hvordan situasjonen kan endre seg straks namsmannen er inne i bildet og det er en reell mulighet for at du skal kunne få en gjeldsordning uansett om kreditorene dine vil eller ikke. De vet at dersom forsøket på å få en frivillig gjeldsordning ikke lykkes, er det en stor sjanse for at du begjærer en tvungen gjeldsordning og får det. Og den som skal tvinges her er ikke du, men kreditorene.
Gangen i gjeldsforhandling
Rimelig raskt etter at gjeldsforhandling er åpnet, vil namsmannen sende en kunngjøring til Norsk Lysningsblad der enhver som måtte ha et utestående krav mot deg oppfordres til å ta kontakt innen 3 uker.
Etter at denne fristen har gÃ¥tt ut, skal du sammen med namsmannen eller medhjelper sÃ¥ snart som mulig utarbeide et forslag til avtale om frivillig gjeldsordning. Dette skal sendes til alle kreditorene og de fÃ¥r en frist pÃ¥ 3 uker til Ã¥ komme med eventuelle innsigelser. Her gjelder prinsippet om at “den som tier samtykker”, sÃ¥ dersom man ikke hører noe fra enkelte kreditorer innen fristen regnes det som at de har sagt seg enige i ditt forslag.
Kommer det innsigelser fra kreditorer på ditt forslag, har man resten av de 4 månedene gjeldsforhandlingsperioden er på til å forhandle frem en løsning alle parter kan godta. Om dette skjer, er en frivillig gjeldsordning oppnådd. Om det ikke skjer, kan du begjære en tvungen gjeldsordning. Det er viktig at dette gjøres innen forhandlingsperioden utløper.
Dine plikter
Du har også noen plikter i denne forhandlingsperioden, som må overholdes. Som beskrevet i gjeldsordningslovens § 3-5 plikter du i gjeldsforhandlingsperioden:
- å avsette lønn og andre inntekter som overstiger det du trenger til nødvendig underhold av deg og din husstand.
- å si opp leieavtaler og andre avtaler om fremtidige ytelser som ikke gjelder varer og tjenester som er nødvendig for ditt eller din husstands livsopphold.
- å ikke avhende eller pantsette eiendeler og verdier som kan tjene til dekning for fordringshaverne, med mindre namsmannen samtykker.
- å ikke stifte ny gjeld uten etter fordringshavernes samtykke, eller å foreta andre disposisjoner som er egnet til å skade kreditorenes interesser.
Dersom du ikke overholder dine forpliktelser i forhandlingsperioden, kan namsmannen heve saken, slik gjeldsordningslovens § 3-7 gir mulighet for.
Det første punktet på listen ordnes som regel ved at namsmannen foretar et påleggstrekk av din lønn, men det er ingen automatikk i dette så det er viktig at du følger opp dette selv.
Er du i tvil om noe, sÃ¥ ta kontakt med namsmannen. De har plikt til Ã¥ veilede deg! Ikke la deg skremme av at kreditorer kanskje i lang tid har brukt namsmannen som “trussel” mot deg.
Gjeldsordningsperioden regnes forøvrig fra datoen for åpning av gjeldsforhandling og ikke fra gjeldsordning er stadfestet, slik det var før.
mars 30 2007 | Gjeld | 1 Comment »
Artikkelserien er blitt flyttet over til Pengevetts eget forum. Du finner den her.
Dersom det ikke lykkes å få til en utenrettslig ordning kan man sende søknad om åpning av gjeldsforhandling gjennom namsmannen. Dette kan gjeldsrådgiveren i kommunen hjelpe deg med.
Du vil deretter få en innkalling til et møte ved enten namsmannen eller en medhjelper. En medhjelper er for eksempel en advokat som bistår namsmannen. Dette bl.a. for at ventetiden ikke skal bli for lang. Mange har misforstått og tror at medhjelper betyr at dette mennesket skal tale din sak i gjeldsforhandlingene. Dette er ikke tilfelle. Medhjelper skal være nøytral og det er som nevnt namsmannen som skal bistås.
I møtet med enten saksbehandleren ved Namsmannen eller medhjelperen, vil du få nærmere informasjon om hva du kan forvente deg og hva som forventes av deg. Du kan bli stilt spørsmål om bakgrunnen for dine gjeldsproblemer og sammen vil dere gå gjennom oversikten over gjeld og kreditorer. Namsmannen/medhjelper vil deretter skrive en vurdering av saken og sende inn søknaden sammen med den nødvendige dokumentasjonen som er nevnt tidligere.
Det vil bli vurdert om du oppfyller vilkårene for gjeldsordning allerede nå. Om det er åpenbart at du gjør det, kan namsmannen åpne gjeldsforhandling. Ellers vil det være Tingretten som skal vurdere og avgi kjennelse om dette.
mars 29 2007 | Gjeld | 1 Comment »
Artikkelserien er blitt flyttet over til Pengevetts eget forum. Du finner den her.
Et av vilkårene for å kunne søke om gjeldsordning er at man skal ha forsøkt å få til en utenrettslig ordning med sine kreditorer. Dette kan man selvfølgelig gjøre på egen hånd, men det kan være lurt og kanskje også mer effektivt å bruke kommunens gjeldsrådgiver.
En av kommune.no sine sider beskriver rimelig godt hva en gjeldsrådgiver kan bidra med:
Gjeldsrådgiver kan bistå med å skaffe oversikt over gjelden og den økonomiske situasjonen, og komme med forslag til løsninger. Gjeldsrådgiver kan bistå med å lage budsjetter, og økonomiplanlegging. Gjeldsrådgiver kan også bistå ved direkte kontakt med kreditorer, bistå ved forberedelse til søknad om gjeldsordning med mer.
Alle kommuner er lovpålagt å ha et tilbud til sine innbyggere. Dette fremgår av blant annet Gjeldsordningslovens § 1-5, der det står følgende:
Kommunen skal så langt det er mulig bistå en skyldner som forsøker å komme frem til en utenrettslig gjeldsordning eller liknende med sine fordringshavere, jf. lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 4-1.
Det er ofte ventetid for å få bistand av kommunens gjeldsrådgiver, så det kan lønne seg å bestille time med en gang og spørre om hva du kan være behjelpelig med å skaffe selv.
En god mÃ¥te Ã¥ spare tid pÃ¥ er Ã¥ gjøre “hjemmeleksa” før man møter til time. Det kan være ubehagelig der og da, men husk at du gjør dette for Ã¥ komme ut av vanskelighetene.
Lag en oversikt
Sett av noen timer en kveld til dette. Sørg for at du får jobbe så uforstyrret som mulig. Sørg også for å ha en ringperm, hullemaskin, plastlommer og noe å skrive på og med.
- Ta frem alle regningene og alt du har av papirer. Kanskje noe av det ikke er åpnet engang. Det gjør du nå.
- Sorter deretter alle kravene. Du vil sannsynligvis oppdage at det er flere brev/regninger per krav som du har liggende. Legg alt i en bunke per krav.
- GÃ¥ igjennom hver bunke og finn den nyeste regningen for hvert krav. Resten kan du kaste eller makulere, med mindre det inneholder annen viktig informasjon. Som regel er det bare purrebrev.
- Sett kravene inn i ringpermen og før de opp på en liste som skal ligge foran i permen. På denne listen kan du for eksempel føre opp kreditors navn og adresse, saksnummer og totalt utestående per brevets dato. Noen synes også det er greit å sortere etter gjeldens størrelse, men det får bli opp til deg.
- Gi deg selv en klapp på skulderen for godt utført arbeid.
Dette vil med all sannsynlighet spare gjeldsrådgiveren for en god del arbeid.
Skaff nødvendig dokumentasjon
De tingene som skal følge med en søknad om gjeldsordning kan det være greit å ha på plass med en gang, slik at gjeldsrådgiveren kan bistå deg i forhold til hva du eventuelt har å tilby dine kreditorer.
I tillegg til en oversikt over dine kreditorer bør du anskaffe følgende dokumentasjon:
- Utskrift av likningen til deg og evt. ektefelle/samboer/partner for de siste 3 årene. Dette får du ved å kontakte ditt lokale likningskontor dersom du ikke har tatt vare på de. Det er de 3 siste tilgjengelige likningsutskriftene du skal ha.
- Dokumentasjon på lønn/trygd/evt. andre inntekter for de siste tre måneder.
- Husleiekontrakt/innbetalingsslipp for husleie de siste tre måneder.
Husk at også en utenrettslig avtale bør være realistisk, så det kan være lurt å ta utgangspunkt i retningslinjer for livsopphold under en gjeldsordning når du skal beregne hva du eventuelt kan ha å tilby kreditorer. Dette skal dekke alt bortsett fra boligutgifter, utgifter til barnepass og eventuelt reiseutgifter til/fra jobb. Det kan være lurt å ha satt seg inn i hva disse satsene er på for deg og dine. Informasjon om dette kan du blant annet finne på nettsidene til namsfogden.
Når du har gjort dette kan du med god grunn være stolt av deg selv. Du har brettet opp ermene og gjort noe konstruktivt i forhold til gjelden din. Første steg er tatt. Gratulerer!
mars 28 2007 | Gjeld and Tips | 2 Comments »
Artikkelserien er blitt flyttet over til Pengevetts eget forum. Du finner den her.
Gjeldsordningsloven gjelder for privatpersoner. Selvstendig næringsdrivende kan ikke få gjeldsordning, med mindre de kommer inn under unntakene som er beskrevet i gjeldsordningsloven.
Disse unntakene er:
- Næringsvirksomheten har opphørt, og det er ikke knyttet uavklarte forhold til næringsvirksomheten som i vesentlig grad kan vanskeliggjøre gjennomføring av en gjeldsforhandling.
- Den gjeld som er knyttet til næringsvirksomheten utgjør en forholdsvis liten del av skyldnerens samlede gjeld.
For å kunne få gjeldsordning etter gjeldsordningsloven er det visse vilkår som må være oppfylt.
- Du må være varig ute av stand til å betjene din gjeld. Med varig menes det som regel at du vil være betalingsudyktig i 10-15 år frem i tid. Inntektsmuligheter, fremtidsutsikter og størrelsen på gjelden i forhold til dette vil bli vurdert.
- Du må ha forsøkt en utenrettslig ordning først. Dette vil si at du skal kunne dokumentere at du uten hell har forsøkt å komme frem til en avtale med dine kreditorer før søknaden om gjeldsordning sendes inn. Dette kan kommunens gjeldsrådgiver hjelpe deg med.
- Det mÃ¥ ikke virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet forøvrig at du fÃ¥r gjeldsordning. Et eksempel pÃ¥ dette kan være at du kort tid i forkant av søknaden har pÃ¥dratt deg masse gjeld og “pÃ¥ illojal mÃ¥te har innrettet seg med sikte pÃ¥ Ã¥ oppnÃ¥ gjeldsordning”.
- Du skal i hovedregelen ikke ha fått gjeldsordning etter denne loven tidligere. Det gjøres innimellom unntak, men det skal en del til.
- Du må ikke være under konkursbehandling.
mars 27 2007 | Gjeld | 2 Comments »
Next »
