Vi har flyttet til www.pengevett.com der det i tillegg til bloggen også finnes et forum for deg som er interessert i personlig økonomi. Velkommen!
For noen dager siden fikk jeg en epost med tips om et nyttig verktøy som Mett har laget. Nemlig regneark som bl.a. kan benyttes til den tidligere omtalte snøballmetoden.
- Regnearket for OpenOffice v2.3
- Regnearket for Excel
Snøballmetoden brukes i ark nr to i filen.
Her er en nærmere beskrivelse av regnearkene.
Tusen takk for tipset, Mett! 
Lignende innlegg:
13 nyttige lenker
juni 05 2008 | Gjeld and Tips | No Comments »
Om du har alvorlige gjeldsproblemer og ønsker noen å snakke med, kan Gjeldskrisetelefonen være et sted å begynne.
Dette er en gratis støttetelefon for deg som har alvorlige gjeldsproblemer og drives av Gjeldsoffer-Alliansen. Du trenger ikke å være medlem av Gjeldsofferalliansen for å ringe dit.
Telefonen er i skrivende stund åpen mandager og torsdager kl. 09:00 - 16:00.
Telefonnummeret er 22 20 19 99
Â
Lignende innlegg:
Ingen lignende innlegg
april 20 2008 | Gjeld and Tips | No Comments »
I disse dager kommer selvangivelsen til alle landets skatteytere. Skatteetaten har i den forbindelse endret pÃ¥ reglene for innlevering av selvangivelsen, noe som ifølge Skatteetatens egne nettsider skal gjøre det “lettere Ã¥ handle riktig - ikke lettere Ã¥ lure unna”.
Det er viktig å merke seg at disse endringene ikke fritar skatteyteren for ansvar for at opplysningene er korrekte, og det er derfor viktig at man ikke lar disse nye reglene bli en hvilepute.
Så hva går de nye innleveringsreglene/leveringsfritaket ut på?
For det første, så gjelder de kun lønnstakere og pensjonister. I tillegg er det også en rekke forbehold for dette leveringsfritaket. I følge Skatteetatens nettsider gjelder leveringsfritaket ikke dersom du:
Det gjelder med andre ord å passe på. Du har fortsatt ansvar for å forsikre deg om at selvangivelsen du har fått er riktig. Dersom du ikke har foretatt nødvendige korrigeringer innen fristen, regnes Skatteetatens utsendte selvangivelse som godkjent av deg.
Sagt på en annen måte: Den som tier, samtykker.
Du kan lese mer om dette på Skatteetatens egen side om temaet.
Lignende innlegg:
Ingen lignende innlegg
april 05 2008 | Skatt | No Comments »
Nå nærmer sommerferien seg, og mange begynner planleggingen av årets ferie.
Hvorfor ikke kutte kostnadene ved å la boligen din gjøre nytte for seg i ferien? Det jeg snakker om her er boligbytte. Det går ut på at du låner ut din bolig til noen som bor der du ønsker å reise, mot at du får bruke deres bolig. Dermed bor du gratis i ferien. I en del tilfeller er det også mulig å la bilen høre med, slik at man sparer utgifter til leiebil.
Det finnes mange boligbytte-organisasjoner. Her er to av dem:
Lignende innlegg:
Ingen lignende innlegg
april 14 2007 | Tips | No Comments »
En ting er den massive reklamen for forbrukslån og den bekymringsfrie tilværelsen man liksom skal få av å sige ned i en hengemyr av dyr forbruksgjeld. Det er ganske latterlig.
Hakket verre blir det når disse utlånshaiene eller hva man skal kalle dem, fremhever seg selv som selve løsningen for folk som allerede sliter.
Dagens søppelpost var en uadressert konvolutt der innholdet kunne lokke med selveste “FrihetslÃ¥net”. En selvmotsigelse i seg selv, i grunnen. Men de spiller altsÃ¥ pÃ¥ dette ønsket om frihet. At man skal bli kvitt dyre forbrukslÃ¥n og kredittkort. Istedet kan man lÃ¥ne flere hundre tusen uten sikkerhet hos dem. Til bare sÃ¥ og sÃ¥ mange prosent rente.
Ser man pÃ¥ det som stÃ¥r litt mindre synlig, ser man at renten nærmest dobles etterhvert som man betaler ned. AltsÃ¥ blir det stadig dyrere Ã¥ ha dette sÃ¥kalte frihetslÃ¥net…
De er slett ikke alene.
Frihet er hva forbrukslån selges som. Vi skal bli så fri og så bekymringsløse. Nå trenger vi nemlig ikke å jobbe for pengene og spare til det vi vil ha. Vi har frihet, vi. Vi kan bare sende en SMS eller fylle ut et skjema på nett og så får vi økonomisk frihet. Eller..?
Disse reklamene er så selvmotsigende at det nesten gjør vondt. Hvor mange av de som tynges ned av kredittkortgjeld opplever dette som frihet i forhold til de som opplever det motsatte? Hvor fri er du når du ikke har mulighet til å være mer sammen med familien fordi du må betjene lånet pluss renter? Hvor fri er du når du har en livsstil der du betaler ekstra for alt du unner deg, i form av renter og gebyrer?
Et mer realistisk bilde er vel heller ekteparet som krangler om penger, de som ligger våken om natten, de som ikke har råd til å si nei til overtidsarbeid, de som kanskje tar en ekstra jobb for å makte å betale regningene sine. Eller hva med de som har kjørt seg så fast i hengemyra at de ikke har sjans til å betale særlig mye på selve gjelden, fordi minimumsinnbetalingene tar alt?
Hvor fri er man når man betaler masse renter på gammelt forbruk?
Jeg tror de aller fleste som har tatt de nødvendige grepene for Ã¥ bli kvitt forbrukslÃ¥n og andre dyre lÃ¥n kan være enige i at friheten først kom da de slapp Ã¥ drasse pÃ¥ gjelden. Da de endelig kunne disponere mer av inntekten sin igjen, fremfor Ã¥ betale renter til sleipe kredittkortinstitusjoner som “belønnet” rask nedbetaling med Ã¥ øke renta pÃ¥ lÃ¥net.
Hvor fri er du når du betaler over 30% rente på forbruksgjeld?
Hvor fri er du egentlig når du ikke klarer å vente på det du ønsker deg, men istedet hemmer din økonomiske handlefrihet i lengre tid fremover?
Hvor fri er du når du betaler et femsifret beløp årlig i bare renter og omkostninger?
Men de som vil selge deg disse lÃ¥nene vil jo selvsagt at du skal være sÃ¥ uten impulskontroll og sÃ¥ lite i stand til Ã¥ vente pÃ¥ det du ønsker deg at du skal fortsette Ã¥ være melkeku i Ã¥revis. Det kan virke som om det er derfor nedbetaling straffes med høyere renter etterhvert som du betaler ned gjelden din. De vil at det skal skape en slags sperre mot Ã¥ bli kvitt gjelden. NÃ¥r man vet at renten hopper i været sÃ¥ fort du fÃ¥r gjelden ned pÃ¥ et bestemt nivÃ¥, sÃ¥ vil nok mange kvie seg litt for det. Eller tenke at de skal vente til de har nok til Ã¥ betale siste rest i en jafs. Betal ned gjelden allikevel. Ikke la lÃ¥negiverne diktere ved hjelp av “strafferenter” selv om de prøver.
Refinansieringstanken er også noe mange apellerer til. Det kan være lurt der og da, men det kan være lurt å sette seg godt inn i hvilke skjulte omkostninger som ligger i de forskjellige tilbudene. Og, ikke minst, det er viktig å være klar over at man kun behandler symptomet på årsaken til problemene. Uten den innsikten vil mange bruke opp det lille ekstra spillerommet de får gjennom lavere rente til å låne enda mer penger. Illusjonen av økt frihet er som regel en kortvarig fornøyelse.
Det skal godt gjøres å være så frekk at man selger økonomiske byrder under dekke av å være frihet. Men det gjøres hver eneste dag helt til mange nok gjennomskuer det.
Neste gang du ser en reklame der illusjonen om frihet selges så kan du prøve å se for deg det samme mennesket som er i reklamefilmen et halvt år etter. Sittende med enda en regning, ha enda mindre økonomisk handlefrihet og kanskje måtte jobbe ekstra slik at den flotte båten eller motorsykkelen er noe han eller hun nesten ikke har tid til å bruke.
Se også for deg et annet scenario. Personen har spart til det han eller hun ønsket seg. Fått renter underveis og dermed endt opp med å ha råd til en finere båt eller motorsykkel i tillegg til å ha anledning til å bruke den med god samvittighet.
Hvem fikk mest frihet, tror du?
Lignende innlegg:
7 trinn mot økonomisk frihet Bloggtips: Formuebygging Spredt inntekt? Lag en fordelingsnøkkel!
april 03 2007 | Meninger | 3 Comments »
Artikkelserien er blitt flyttet over til Pengevetts eget forum. Du finner den her.
Ikke mist den!
Det er dessverre en god del som får gjeldsordning, men som mister den underveis. I noen avisartikler har det blitt anslått til å gjelde så mye som 1/3 av de som har fått gjeldsordning. Mange får også nye betalingsanmerkninger i denne perioden. Årsaken til at man fikk problemer med gjelden sin er jo ikke nødvendigvis fjernet. Mange har for eksempel veldig lav inntekt.
Men det er en rekke ting du kan og bør gjøre. Gjeldsordningsperioden må ses på som en forpliktelse. Ikke alt skjer av seg selv.
Det er ekstremt viktig at du melder ifra om du får økt inntekt eller det skjer andre endringer i denne perioden.
Sett deg grundig inn i hvilke plikter du har. Ta kontakt med namsmannen heller en gang for mye enn en gang for lite. Ikke vær redd for å stille dumme spørsmål. Du har ikke råd til å betale prisen dersom du antar og tar feil. Ta vare på viktige papirer. Lignsingsutskrift, kopi av evt. brev du har sendt, kvitteringer som viser at du har betalt det du skulle osv. Du kan bli bedt om å dokumentere at du har overholdt avtalen i ettertid.
Øk kunnskapen din
I USA har de ikke gjeldsordning. De har derimot en mulighet for å slå seg selv konkurs og få slettet gjeld i den anledning. For å kunne få dette er det noen betingelser som må oppfylles. En av dem er at man skal gå til økonomisk veiledning. Den betingelsen har vi ikke for gjeldsordning her i Norge. Kanskje dumt, men det er ingenting som sier at du ikke kan sørge for å bli flinkere til å håndtere penger selv.
Derfor vil jeg oppfordre deg til å bruke denne perioden til dette. Se på det som en skole. Sett deg selv på skolebenken og lær. Bruk denne erfaringen til noe positivt.
Kommunen er pliktig til å gi deg økonomisk veiledning. Du kan også lære mye av artikler og bøker. Sørg for at du går ut av gjeldsordningsperioder langt mer kompetent enn du var da du gikk inn i den. Dette er din beste forsikring mot å ende opp i en økonomisk fastlåst situasjon i fremtiden.
Se på gjeldsordningsperioden som en unik sjanse til å lære noe nytt. Å leve slik at dine barn lærer av det også.
Når gjeldsordningsperioden er over skal du ikke bare ha fått slettet gjelden din. Du skal ha blitt ekspert på å håndtere din egen økonomi. Det er fullt mulig om du ønsker det. Riktig innstilling kan gi deg et enormt utbytte av denne muligheten for en ny start. La det virkelig være en ny start. Sørg for at du har kompetansen som skal til for at du ikke havner i denne situasjonen igjen.
Og nyt livet underveis.
Lignende innlegg:
Gjeldsordning Gjeldsordning - frivillig
april 01 2007 | Gjeld and Tips | 1 Comment »
Artikkelserien er blitt flyttet over til Pengevetts eget forum. Du finner den her.
Dersom forsøket på å oppnå en frivillig gjeldsordning ikke lykkes, kan du begjære at Tingretten skjærer igjennom og fastsetter en gjeldsordning. Altså tvinger dine kreditorer til å akseptere en avtale.
Denne begjæreingen må du sende innen forhandlingsperioden på 4 måneder er omme!
Mens en avtale om frivillig gjeldsordning kan avvike fra gjeldsordningsloven, så vil en tvungen i større grad måtte være i tråd med loven.
Et forslag til en tvungen gjeldsordning sendes til Tingretten, som vil stadfeste dette dersom det oppfyller lovens vilkår.
Lignende innlegg:
Gjeldsordning Gjeldsordning - frivillig Gjeldsordning - for hvem? Gjeldsordning - søknad om åpning av gjeldsforhandling Gjeldsordningsperioden
mars 31 2007 | Gjeld | No Comments »
Nå er det snart påske. For noen starter påskeferien allerede i dag. Og hva gjør vi?
Jo, vi handler. Strømmer til butikkene og handler.
For mange som ellers har rimelig god kontroll pÃ¥ handlevanene sine kan slike handleturer gi noen ubehagelige overraskelser. For nÃ¥ skal vi jo kose oss. Vi regner med at det vil bli litt dyrere. Og butikkene skal jo holde stengt og vi skal jo kanskje være pÃ¥ hytta og det er jo viktig Ã¥ ikke glemme noe og…og..
Vi går der og fyller handlekurven og er kanskje litt mer lettpåvirkelige for kjøpestanden enn vi liker.
Må det være sånn?
Ikke nødvendigvis. Her er noen få tips til å unngå dette.
God påske!
Lignende innlegg:
Ingen lignende innlegg
mars 30 2007 | Forbruk and Tips | No Comments »
Artikkelserien er blitt flyttet over til Pengevetts eget forum. Du finner den her.
Etter at gjeldsforhandlinger har blitt åpnet, vil man i første omgang forsøke å oppnå en frivillig gjeldsordning. Dette er ikke det samme som den utenrettslige ordningen som allerede er forsøkt å få i stand.
Forhandlingsperioden er begrenset til 4 måneder. I denne perioden innvilges du en betalingsutsettelse uten rentefritak. Kreditorer skal ikke aktivt innfordre sine krav mot deg i denne perioden. Det er imidlertid noen unntak her. Renter på lån med pant i bolig,  betalingsforpliktelser pålagt etter ekteskapslovgivningen eller barneloven, straffekrav og skattekrav.
Mange synes at det virker rart at man skal bruke tid på å forhandle enda en gang med kreditorer som allerede har vist at de ikke er villige til å inngå en avtale. Du vil allikevel sannsynligvis bli overrasket over hvordan situasjonen kan endre seg straks namsmannen er inne i bildet og det er en reell mulighet for at du skal kunne få en gjeldsordning uansett om kreditorene dine vil eller ikke. De vet at dersom forsøket på å få en frivillig gjeldsordning ikke lykkes, er det en stor sjanse for at du begjærer en tvungen gjeldsordning og får det. Og den som skal tvinges her er ikke du, men kreditorene.
Gangen i gjeldsforhandling
Rimelig raskt etter at gjeldsforhandling er åpnet, vil namsmannen sende en kunngjøring til Norsk Lysningsblad der enhver som måtte ha et utestående krav mot deg oppfordres til å ta kontakt innen 3 uker.
Etter at denne fristen har gÃ¥tt ut, skal du sammen med namsmannen eller medhjelper sÃ¥ snart som mulig utarbeide et forslag til avtale om frivillig gjeldsordning. Dette skal sendes til alle kreditorene og de fÃ¥r en frist pÃ¥ 3 uker til Ã¥ komme med eventuelle innsigelser. Her gjelder prinsippet om at “den som tier samtykker”, sÃ¥ dersom man ikke hører noe fra enkelte kreditorer innen fristen regnes det som at de har sagt seg enige i ditt forslag.
Kommer det innsigelser fra kreditorer på ditt forslag, har man resten av de 4 månedene gjeldsforhandlingsperioden er på til å forhandle frem en løsning alle parter kan godta. Om dette skjer, er en frivillig gjeldsordning oppnådd. Om det ikke skjer, kan du begjære en tvungen gjeldsordning. Det er viktig at dette gjøres innen forhandlingsperioden utløper.
Dine plikter
Du har også noen plikter i denne forhandlingsperioden, som må overholdes. Som beskrevet i gjeldsordningslovens § 3-5 plikter du i gjeldsforhandlingsperioden:
Dersom du ikke overholder dine forpliktelser i forhandlingsperioden, kan namsmannen heve saken, slik gjeldsordningslovens § 3-7 gir mulighet for.
Det første punktet på listen ordnes som regel ved at namsmannen foretar et påleggstrekk av din lønn, men det er ingen automatikk i dette så det er viktig at du følger opp dette selv.
Er du i tvil om noe, sÃ¥ ta kontakt med namsmannen. De har plikt til Ã¥ veilede deg! Ikke la deg skremme av at kreditorer kanskje i lang tid har brukt namsmannen som “trussel” mot deg.
Gjeldsordningsperioden regnes forøvrig fra datoen for åpning av gjeldsforhandling og ikke fra gjeldsordning er stadfestet, slik det var før.
Lignende innlegg:
Gjeldsordning - tvungen Gjeldsordning Gjeldsordning - for hvem? Gjeldsordning - søknad om åpning av gjeldsforhandling Gjeldsordningsperioden
mars 30 2007 | Gjeld | 1 Comment »
Artikkelserien er blitt flyttet over til Pengevetts eget forum. Du finner den her.
Dersom det ikke lykkes å få til en utenrettslig ordning kan man sende søknad om åpning av gjeldsforhandling gjennom namsmannen. Dette kan gjeldsrådgiveren i kommunen hjelpe deg med.
Du vil deretter få en innkalling til et møte ved enten namsmannen eller en medhjelper. En medhjelper er for eksempel en advokat som bistår namsmannen. Dette bl.a. for at ventetiden ikke skal bli for lang. Mange har misforstått og tror at medhjelper betyr at dette mennesket skal tale din sak i gjeldsforhandlingene. Dette er ikke tilfelle. Medhjelper skal være nøytral og det er som nevnt namsmannen som skal bistås.
I møtet med enten saksbehandleren ved Namsmannen eller medhjelperen, vil du få nærmere informasjon om hva du kan forvente deg og hva som forventes av deg. Du kan bli stilt spørsmål om bakgrunnen for dine gjeldsproblemer og sammen vil dere gå gjennom oversikten over gjeld og kreditorer. Namsmannen/medhjelper vil deretter skrive en vurdering av saken og sende inn søknaden sammen med den nødvendige dokumentasjonen som er nevnt tidligere.
Det vil bli vurdert om du oppfyller vilkårene for gjeldsordning allerede nå. Om det er åpenbart at du gjør det, kan namsmannen åpne gjeldsforhandling. Ellers vil det være Tingretten som skal vurdere og avgi kjennelse om dette.
Lignende innlegg:
Gjeldsordning Gjeldsordning - for hvem? Gjeldsordning - frivillig Gjeldsordning - tvungen Gjeldsordningsperioden
mars 29 2007 | Gjeld | 1 Comment »
Fra Pengevett-forumet Inspirasjon Online - FACE