Denne videoen viser en demonstrasjon av hvordan man ved å disponere de samme pengene litt annerledes enn mange gjør, etterhvert kan ende opp med å oppgradere bilen sin helt gratis.

Videoen kan dessverre ikke vises gjennom RSS. Klikk her for å se den.

Se også diskusjonstråden om dette i forumet vårt, der medlemmene deler sine erfaringer med å få bilkostnadene ned.

Dette er en gratis støttetelefon for deg som har alvorlige gjeldsproblemer og drives av Gjeldsoffer-Alliansen. Du trenger ikke å være medlem av Gjeldsofferalliansen for å ringe dit.

Telefonen er i skrivende stund åpen mandager og torsdager kl. 09:00 - 16:00.

Telefonnummeret er 22 20 19 99

For de som mottar skattepliktige ytelser fra NAV, gjelder det litt forskjellige regler for hvor mye de skal trekkes i skatt i desember. Noen har halv skatt og noen har fullstendig fritak.

Her er en oversikt over hvordan dette gjøres i desember:

Alderspensjon
Skatt: Ikke skattetrekk
Utbetalingsdato: 12. desember

Uførepensjon
Skatt: Ikke skattetrekk
Utbetalingsdato: 12. desember

Overgangsstønad
Skatt: Ikke skattetrekk
Utbetalingsdato 12. desember

Barnetrygd
Skatt: skattefri ytelse
Utbetalingsdato: 19. desember

Kontantstøtte
Skatt: skattefri ytelse
Utbetalingsdato: 17. desember

Tidsbegrenset uførestønad
Skatt: Halv skatt
Utbetalingsdato: 12. desember

Sykepenger
Skatt: Trekkfri periode: 1. -15. desember og vanlig trekk: 16.-31. desember
Utbetalingsdago: 15. og 19. desember

Rehabilitetspenger
Skatt: Trekkfri periode: 1. -15. desember og vanlig trekk: 16.-31. desember
Utbetalingsdato: 16. desember

Pleiepenger (alle ytelser etter kap. 9 i folketrygden)
Skatt: Trekkfri periode: 1. -15. desember og Vanlig trekk: 16.-31. desember
Utbetaling: Løpende utbetaling

Fødsels- og adopsjonspenger
Skatt: Trekkfri periode: 1. -15. desember og Vanlig trekk: 16.-31. desember
Utbetalingsdato: Løpende utbetaling

Attførings- og dagpenger
Skatt: Trekkfritt i meldeperiode uke 47/48 eller uke 48/49
Utbetalingsdato: Løpende utbetaling

Ventelønn
Skatt: Halv skatt
Utbetalingsdato: Var 12. desember i 2007, men finner ikke informasjon om utbetalingsdato for 2008.

Kilde: NAV

I denne kalkulatoren kan du legge inn hvor mange familiemedlemmer dere er, alder på hver enkelt, om dere har barnehageutgifter, bil osv. Så vil Sifos kalkulator regne ut hva et gjennomsnittlig og nøkternt forbruk bør ligge på. Det er viktig å huske at dette er et langtidsbudsjett, slik at penger som f.eks. kommer i kategorien møbler eller bil og lignende ikke nødvendigvis brukes opp hver enkelt måned, men er et snittbeløp beregnet utifra hva de årlige kostnadene vil være.

SIFOs kalkulator for standardbudsjett finner du her

Det er dessverre en god del som får gjeldsordning, men som mister den underveis. I noen avisartikler har det blitt anslått til å gjelde så mye som 1/3 av de som har fått gjeldsordning. Mange får også nye betalingsanmerkninger i denne perioden. Årsaken til at man fikk problemer med gjelden sin er jo ikke nødvendigvis fjernet. Mange har for eksempel veldig lav inntekt.

Men det er en rekke ting du kan og bør gjøre. Gjeldsordningsperioden må ses på som en forpliktelse. Ikke alt skjer av seg selv.

Det er ekstremt viktig at du melder ifra om du får økt inntekt eller det skjer andre endringer i denne perioden.

Sett deg grundig inn i hvilke plikter du har. Ta kontakt med namsmannen heller en gang for mye enn en gang for lite. Ikke vær redd for å stille dumme spørsmål. Du har ikke råd til å betale prisen dersom du antar og tar feil. Ta vare på viktige papirer. Lignsingsutskrift, kopi av evt. brev du har sendt, kvitteringer som viser at du har betalt det du skulle osv. Du kan bli bedt om å dokumentere at du har overholdt avtalen i ettertid.

Øk kunnskapen din

I USA har de ikke gjeldsordning. De har derimot en mulighet for å slå seg selv konkurs og få slettet gjeld i den anledning. For å kunne få dette er det noen betingelser som må oppfylles. En av dem er at man skal gå til økonomisk veiledning. Den betingelsen har vi ikke for gjeldsordning her i Norge. Kanskje dumt, men det er ingenting som sier at du ikke kan sørge for å bli flinkere til å håndtere penger selv.

Derfor vil jeg oppfordre deg til å bruke denne perioden til dette. Se på det som en skole. Sett deg selv på skolebenken og lær. Bruk denne erfaringen til noe positivt.

Kommunen er pliktig til å gi deg økonomisk veiledning. Du kan også lære mye av artikler og bøker. Sørg for at du går ut av gjeldsordningsperioder langt mer kompetent enn du var da du gikk inn i den. Dette er din beste forsikring mot å ende opp i en økonomisk fastlåst situasjon i fremtiden.

Se på gjeldsordningsperioden som en unik sjanse til å lære noe nytt. Å leve slik at dine barn lærer av det også.

Når gjeldsordningsperioden er over skal du ikke bare ha fått slettet gjelden din. Du skal ha blitt ekspert på å håndtere din egen økonomi. Det er fullt mulig om du ønsker det. Riktig innstilling kan gi deg et enormt utbytte av denne muligheten for en ny start. La det virkelig være en ny start. Sørg for at du har kompetansen som skal til for at du ikke havner i denne situasjonen igjen.

Og nyt livet underveis.

Programmet presenteres slik på Luksusfellens nettside:

Verdensøkonomien skjelver og etterdønningene har nå nådd helt inn til den norske privatøkonomien. Forbruksfesten er i ferd med å bremse helt opp, mange sliter med økte lånekostnader, og for mange er omstillingsprosessen tøff. På mange måter kan man si at den tøffe hverdagen har innhentet oss.

Sakene som presenteres i programmet kan nok for mange virke ganske ekstreme for mange. Det vil ikke si at man ikke kan få noe ut av å se på det. Luksusfellens eksperter Hallgeir Kvadsheim og Magne Gundersen kommer ofte med gode råd og innspill som også andre kan ha nytte av.

Etter hvert program stiller en av ekspertene opp på nettmøte der andre kan sende inn og få svar på sine spørsmål om privatøkonomi. Oversikt over tidligere og kommende nettmøter finner du på denne siden (lenkene har navn som “kommer snart” og “avsluttet”) og det å kikke litt i arkivene og lese tidligere spørsmål og svar kan være en lærerik prosess. Mange gir tilbakemelding om at de har god nytte av å se programmet.

Dersom du kunne tenke deg å være deltaker selv i Luksusfellen, så kan jeg forøvrig tipse om at de nå tar imot søknader til sesong 3. Her beskriver de selv hva de er ute etter:

TV3 er på jakt etter deltagere til en ny runde med Luksusfellen. Vi er på jakt etter norske par/enkeltpersoner eller familier. Vi søker deg som nesten har alt, men som har brukt litt for mye penger på veien.

Har du aldri råd til å kjøpe det du har lyst på, selv om du har en normal eller god inntekt?

Lever du et liv med dyre vaner?

Er du en sløser som ønsker du hadde mer kontroll over lommeboken?

Drømmer du ofte om å kunne betale kontant i stedet for på avbetaling?

Går du til dine foreldre og ber om penger hver måned for et nytt lån?

Er avbetaling og gjeld hverdagsmat for deg?

Har lånet og rentene steget over hodet på deg?

Søknadsskjemaet finner du her

Den ene eksperten fra Luksusfellen, Magne Gundersen, er forøvrig også en av bidragsyterne i bloggen “Penger og livet“, der han gjerne skriver noen tanker om det siste programmet i serien, samt at Luksusfellen også har fått en egen gruppe på Facebook.

Det er med andre ord mange som har nytte av et program som Luksusfellen. Kanskje du er en av dem?

(I forumet vårt her på Pengevett har vi forøvrig også en egen forumtråd som handler om programmet.)

Spørsmålet mange ser ut til å søke svar på er når man har krav på betalingsutsettelse for studielånet sitt når inntekten er lav. Dette er lurt å finne ut av, for jeg mistenker at mange ikke er klar over at man ikke bare kan ha krav på betalingsutsettelse, men også rentefritak.

Bare betalingsutsettelse?

Dette er den dyreste løsningen. Rentene fortsetter å vokse, så i tillegg til å få lenger tilbakebetalingstid så skylder man også mer penger. Men du har faktisk anledning til å søke betalingsutsettelse helt uten å oppgi noen spesiell grunn.

Lånekassen sier følgende om dette:

Du kan søke om å få utsatt halve terminbeløpet i til sammen seks år (24 ganger) eller hele terminbeløpet i til sammen tre år (12 ganger) i løpet av tilbakebetalingstiden. Du kan kombinere halve og hele utsettelser, men summen av utsettelser uten rentefritak kan ikke bli mer enn tolv hele terminer. Nedbetalingstiden kan uansett ikke utvides til mer enn 30 år og lånet skal være tilbakebetalt innen du fyller 65 år.

Fint, ikke sant? Og ihvertfall å foretrekke fremfor at hele lånet blir misligholdt. For da blir det straks vanskeligere å få utsettelser på noe som helst.

Men enda bedre er det om du legger litt arbeid i å finne ut av om du kan ha krav på rentefritak også.

Rentefritak og betalingsutsettelse

Har du krav på rentefritak, har du også krav på betalingsutsettelse. Man kan søke om rentefritak med tilbakevirkende kraft 3 år tilbake i tid. I unntakstilfeller også lenger. Har du altså kommet ut av en vanskelig periode der du akkurat klarte å skrape sammen nok til å betale studielånet kan det allikevel være vel verdt å undersøke om du ikke har en mulighet til å redusere gjelden din for denne perioden ved å få slettet rentene fra den tiden. Det kan være snakk om en del tusenlapper spart der.

På nettsiden sin presiserer Lånekassen at det ikke er nok i seg selv at man har hatt lav inntekt. Det må også foreligge tilleggskriterier som arbeidsledighet, sykdom, omsorg for barn eller en annen situasjon som gir rett til rentefritak. Dette må også dokumenteres. Men igjen; dette kan være vel anvendt tid å sørge for. “Timelønnen” du tjener inn for å gjøre dette arbeidet kan være ganske så stor. Om du velger å se på det på den måten.

Tilleggskriterier som kombinert med lav inntekt gir rett til rentefritak og sletting av renter er:

Utdanning

Tillitsverv

Verneplikt

Arbeidsledighet

Sykdom

Fødsel og omsorg

Sosialstønad

Fulltidsarbeid med lav inntekt

Soning

Bare rentefritak

Dersom du til tross for at du har krav på betalingsutsettelse når kravene for rentefritak er innfridd, velger å betale ned på lånet, vil terminbeløpene fortsatt være like høye som tidligere. Det er betalingsperioden som reduseres, i og med at du nå kun betaler selve lånet.

Du trenger bare å søke en gang per år

I år (2008) har Statens Lånekasse for Utdanning endret litt på reglene sine, slik at man nå kun trenger å søke en gang per år om rentefritak. Lånekassen tar hensyn til din samlede årsinntekt og du bør i følge Lånekassen sende inn søknaden så fort kalenderåret er omme dersom du vil søke rentefritak for det foregående året. Renter slettes nemlig etterskuddsvis. Fritak gis for hele måneder. Slik jeg tolker det, betyr det at det fortsatt er mulig å søke om rentefritak for deler av året. Svar på søknaden får du når likningen foreligger.

Så hva er inntektsgrensene for å kunne ha krav på rentefritak?

Vel, Lånekassen opererer med noen forskjellige regler utifra familiens totale inntekt, antall barn som forsørges og årsaken til at man søker rentefritak. Her er inntektsgrensene for rentefritak per 2008.

Brutto årsinntekt (+ 10 240,- per år per barn under 16 år)

Tallet foran beløpet (i parantes) sier hvor mange måneder man har krav på rentefritak for:
(1) kr 230 661
(2) kr 226 842
(3) kr 223 033
(4) kr 219 223
(5) kr 215 414
(6) kr 211 604
(7) kr 207 795
(8) kr 203 986
(9) kr 200 176
(10) kr 196 367
(11) kr 192 557
(12) kr 188 748

• Dersom man er i fulltidsutdanning gjelder ingen inntektsgrense.
• Dersom man søker på grunn av omsorgsarbeid, regnes i tillegg familiens samlede inntekt med og den skal ikke være høyere enn Kr 377 520 + kr 20 480 for hvert barn under 16 år pr. år.
• Dersom man søker om rentefritak på grunn av fulltidsarbeid med lav inntekt eller soning, må inne søkerens egen bruttoinntekt i de aktuelle månedene overstige 11 190,- samt at familiens samlede inntekt ikke skal være høyere enn Kr 377 520 + kr 20 480 for hvert barn under 16 år pr. år.

Har du krav på ettergivelse?

Det kan være greit å huske på at Lånekassen også har anledning til å ettergi hele eller deler av studielånet ditt i visse tilfeller. Dette gjelder bl.a. ved varig uførhet.

Misligholdte studielån og Statens innkrevingssentral

Som nevnt er det en rekke fordeler ved å unngå at studielånet blir overført til Statens Innkrevingssentral. Dersom du av en eller annen grunn har kommet dithen at innkrevingsentralen har fått overført ditt studielån til seg, er det viktig å være klar over at en overføring dit ikke nødvendigvis i første omgang er en permanent overføring. Du bør umiddelbart ta kontakt for å finne ut hva som må til for at studielånet ditt skal bli tilbakeført til Statens Lånekasse.

Følg med!

Det kan lønne seg, både for studenter og ferdigutdannede å følge litt med på at ting går som de skal. Har du krav på ettergivelse? Tilsier økonomien din at du bør velge fast eller flytende rente? Ble lånet omgjort til stipend for riktig antall studiepoeng/eksamener? Ble flyttingen din registrert?

Som tidligere nevnt; Ja, det krever kanskje litt innsats fra din side for å sørge for at alt er som det skal, men dersom man ser på det som en jobb kan timelønnen bli ganske så stor.

Relevante lenker:

Inntektsgrenser for rentefritak

Rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse i 2008

Omgjøring av lån til stipend

For deg som ikke har anledning til å se innslaget på tv da, så kan du også se det på web-tv her.
Det er i tillegg planlagt et nettmøte rett etter innslag og du har mulighet for å legge inn eventuelle spørsmål til dr. polit. og forsker Jon-Håkon Schultz og forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen her.

Se også i forumet: Barna og finanskrisen

Denne begjæreingen må du sende innen forhandlingsperioden på 4 måneder er omme!

Mens en avtale om frivillig gjeldsordning kan avvike fra gjeldsordningsloven, så vil en tvungen i større grad måtte være i tråd med loven.

Et forslag til en tvungen gjeldsordning sendes til Tingretten, som vil stadfeste dette dersom det oppfyller lovens vilkår.

Naboen har byttet bil og kjøpt ny sofa. De skal snart til syden og det er klart at man må kose seg litt ekstra i helgene. Du traff dem utenfor med bæreposer fra matbutikken, bokhandelen, platebutikken og et par klesforretninger.

Høres det kjent ut?

“Nei, selvsagt ikke”, vil du kanskje si. “Selvsagt bryr jeg meg ikke med hva naboene har i handleposene sine. Jeg unner dem da det.” Det stemmer sikkert også. Det er ofte ikke smålighet det handler om. Men man må nesten være både døv og blind for å ikke registrere hvordan andre har det. Og det gjør noe med hva vi synes er normalt. Middels.

Har du barn vil du jo gjerne at de ikke skal føle seg helt utenfor heller, kanskje? Om du ikke har hørt det før, så vil du garantert få høre hvordan “alle andre” har det når du får barn.

Så på bakgrunnen av våre mer eller mindre ubevisste registreringer skaper vi oss et virkelighetsbilde av hva som kan forventes. Hvordan det “bør” være om vi ønsker å være en helt vanlig gjennomsnittsfamilie.

Det er bare en ting…

Signalene som Ola og Kari Nordmann gir og som du og andre registrerer er en løgn. En god del av de du sammenligner deg med skjuler en skitten liten hemmelighet. De har egentlig ikke råd! Men de registrerer også sine naboer og skaper seg en forventning utifra det om hvor lista bør ligge. De har også barn som de ønsker å ta godt vare på. Og når alle andre får det til, så…

Her er et lite innblikk i hvordan ståa egentlig er hos Ola og Kari Nordmann:

I følge Kredittilsynet hadde Ola og Kari Nordmann misligholdte forpliktelser til en verdi av 42,7 milliarder kroner som hadde gått til inkasso. Ja, du leste riktig. 42,7 milliarder. Kroner. Ikke pesetas.  Dette var en økning på 4,3% prosent i forhold til 2005. Antall nye inkassosaker i 2006 var 3,8 millioner. En økning på svimlende 11,5% fra året før.

Og dette er ikke engang hele historien. Inndrivningen av egne krav, krav som Statens innkrevingssentral tar seg av og advokaters inkassovirksomhet inngår ikke i tallmaterialet, står det i pressemeldingen fra Kredittilsynet. I følge Statens innkrevingssentral ble totalt over 2,9 milliarder kroner innkrevd til statskassen og andre statlige oppdragsgivere. Dette var 700 millioner kroner mer enn i 2005. Også Statens innkrevingssentral bruker ordet “rekordhøyt” for å beskrive situasjonen. I tillegg kommer altså egeninasso og advokaters inkassovirksomhet.

Kari og Ola Nordmann er i trøbbel. Sjansen for at flere av de du ser i det daglige har store økonomiske problemer er stor. De dekker kanskje over etter beste evne. Det er ofte knyttet mye skam til det å ikke klare å gjøre opp for seg.

Tallene som er presentert her tar heller ikke med alle de som sliter, men kanskje enda ikke har fått inkasso. De sier ingenting om søvnløse netter, pengekrangler mellom ektefeller og manglende sjelefred i hverdagen. De sier heller ingenting om de som fortsatt ikke har møtt veggen økonomisk, men som er i full fart på vei mot den. De som kanskje prøver å låne mer for å komme over kneika. De som låner penger av venner, familie eller låneinstitusjoner for å prøve å klare seg en måned til. De som tar ut feriepengene sine i januar for å komme ajour. De som ber om forskudd på lønn. Kort sagt: Alle de som prøver å løse problemene de havnet i ved å gjøre mer av det samme. Nemlig å leve på forskudd.

Du ønsker virkelig ikke å holde tritt med naboen. Sjansen for at han eller hun sliter blir stadig større.

Det er ikke så sikkert at du har lyst til å gi barna dine alt naboen din gir sine heller.

Skremmende mange ungdommer starter voksenlivet sitt med inkasso. I følge generalsekretær i Inkassoforeningen, Thor A. Andersen, er tendensen at stadig flere ungdommer lar være å betale regningene sine i tide. Jeg vil legge til en antagelse om at mange heller ikke er kjent med det å skulle leve etter evne og spare til det de ønsker seg. De vokser opp i et samfunn der øyeblikkelig behovstilfredsstillelse har blitt en livsstil og “fordi jeg fortjener det” er mottoet.

En del av nabobarna vil bruke årevis av sitt voksenliv på å først vikle seg inn i økonomiske vanskeligheter og så måtte vikle seg ut igjen. Er det virkelig verdt det å ha det alle andre har per i dag?

Du ønsker ikke å holde tritt med naboen. Alternativet er så uendelig mye bedre.

Våg å skille deg ut ved å leve sparsommelig i dag slik at du kan skille deg ut ved å virkelig leve det livet du drømmer om i fremtiden. Og ha råd til det.