Spørsmålet mange ser ut til å søke svar på er når man har krav på betalingsutsettelse for studielånet sitt når inntekten er lav. Dette er lurt å finne ut av, for jeg mistenker at mange ikke er klar over at man ikke bare kan ha krav på betalingsutsettelse, men også rentefritak.

Bare betalingsutsettelse?

Dette er den dyreste løsningen. Rentene fortsetter å vokse, så i tillegg til å få lenger tilbakebetalingstid så skylder man også mer penger. Men du har faktisk anledning til å søke betalingsutsettelse helt uten å oppgi noen spesiell grunn.

Lånekassen sier følgende om dette:

Du kan søke om å få utsatt halve terminbeløpet i til sammen seks år (24 ganger) eller hele terminbeløpet i til sammen tre år (12 ganger) i løpet av tilbakebetalingstiden. Du kan kombinere halve og hele utsettelser, men summen av utsettelser uten rentefritak kan ikke bli mer enn tolv hele terminer. Nedbetalingstiden kan uansett ikke utvides til mer enn 30 år og lånet skal være tilbakebetalt innen du fyller 65 år.

Fint, ikke sant? Og ihvertfall å foretrekke fremfor at hele lånet blir misligholdt. For da blir det straks vanskeligere å få utsettelser på noe som helst.

Men enda bedre er det om du legger litt arbeid i å finne ut av om du kan ha krav på rentefritak også.

Rentefritak og betalingsutsettelse

Har du krav på rentefritak, har du også krav på betalingsutsettelse. Man kan søke om rentefritak med tilbakevirkende kraft 3 år tilbake i tid. I unntakstilfeller også lenger. Har du altså kommet ut av en vanskelig periode der du akkurat klarte å skrape sammen nok til å betale studielånet kan det allikevel være vel verdt å undersøke om du ikke har en mulighet til å redusere gjelden din for denne perioden ved å få slettet rentene fra den tiden. Det kan være snakk om en del tusenlapper spart der.

På nettsiden sin presiserer Lånekassen at det ikke er nok i seg selv at man har hatt lav inntekt. Det må også foreligge tilleggskriterier som arbeidsledighet, sykdom, omsorg for barn eller en annen situasjon som gir rett til rentefritak. Dette må også dokumenteres. Men igjen; dette kan være vel anvendt tid å sørge for. “Timelønnen” du tjener inn for å gjøre dette arbeidet kan være ganske så stor. Om du velger å se på det på den måten.

Tilleggskriterier som kombinert med lav inntekt gir rett til rentefritak og sletting av renter er:

Utdanning

Tillitsverv

Verneplikt

Arbeidsledighet

Sykdom

Fødsel og omsorg

Sosialstønad

Fulltidsarbeid med lav inntekt

Soning

Bare rentefritak

Dersom du til tross for at du har krav på betalingsutsettelse når kravene for rentefritak er innfridd, velger å betale ned på lånet, vil terminbeløpene fortsatt være like høye som tidligere. Det er betalingsperioden som reduseres, i og med at du nå kun betaler selve lånet.

Du trenger bare å søke en gang per år

I år (2008) har Statens Lånekasse for Utdanning endret litt på reglene sine, slik at man nå kun trenger å søke en gang per år om rentefritak. Lånekassen tar hensyn til din samlede årsinntekt og du bør i følge Lånekassen sende inn søknaden så fort kalenderåret er omme dersom du vil søke rentefritak for det foregående året. Renter slettes nemlig etterskuddsvis. Fritak gis for hele måneder. Slik jeg tolker det, betyr det at det fortsatt er mulig å søke om rentefritak for deler av året. Svar på søknaden får du når likningen foreligger.

Så hva er inntektsgrensene for å kunne ha krav på rentefritak?

Vel, Lånekassen opererer med noen forskjellige regler utifra familiens totale inntekt, antall barn som forsørges og årsaken til at man søker rentefritak. Her er inntektsgrensene for rentefritak per 2008.

Brutto årsinntekt (+ 10 240,- per år per barn under 16 år)

Tallet foran beløpet (i parantes) sier hvor mange måneder man har krav på rentefritak for:
(1) kr 230 661
(2) kr 226 842
(3) kr 223 033
(4) kr 219 223
(5) kr 215 414
(6) kr 211 604
(7) kr 207 795
(8) kr 203 986
(9) kr 200 176
(10) kr 196 367
(11) kr 192 557
(12) kr 188 748

• Dersom man er i fulltidsutdanning gjelder ingen inntektsgrense.
• Dersom man søker på grunn av omsorgsarbeid, regnes i tillegg familiens samlede inntekt med og den skal ikke være høyere enn Kr 377 520 + kr 20 480 for hvert barn under 16 år pr. år.
• Dersom man søker om rentefritak på grunn av fulltidsarbeid med lav inntekt eller soning, må inne søkerens egen bruttoinntekt i de aktuelle månedene overstige 11 190,- samt at familiens samlede inntekt ikke skal være høyere enn Kr 377 520 + kr 20 480 for hvert barn under 16 år pr. år.

Har du krav på ettergivelse?

Det kan være greit å huske på at Lånekassen også har anledning til å ettergi hele eller deler av studielånet ditt i visse tilfeller. Dette gjelder bl.a. ved varig uførhet.

Misligholdte studielån og Statens innkrevingssentral

Som nevnt er det en rekke fordeler ved å unngå at studielånet blir overført til Statens Innkrevingssentral. Dersom du av en eller annen grunn har kommet dithen at innkrevingsentralen har fått overført ditt studielån til seg, er det viktig å være klar over at en overføring dit ikke nødvendigvis i første omgang er en permanent overføring. Du bør umiddelbart ta kontakt for å finne ut hva som må til for at studielånet ditt skal bli tilbakeført til Statens Lånekasse.

Følg med!

Det kan lønne seg, både for studenter og ferdigutdannede å følge litt med på at ting går som de skal. Har du krav på ettergivelse? Tilsier økonomien din at du bør velge fast eller flytende rente? Ble lånet omgjort til stipend for riktig antall studiepoeng/eksamener? Ble flyttingen din registrert?

Som tidligere nevnt; Ja, det krever kanskje litt innsats fra din side for å sørge for at alt er som det skal, men dersom man ser på det som en jobb kan timelønnen bli ganske så stor.

Relevante lenker:

Inntektsgrenser for rentefritak

Rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse i 2008

Omgjøring av lån til stipend

For deg som ikke har anledning til å se innslaget på tv da, så kan du også se det på web-tv her.
Det er i tillegg planlagt et nettmøte rett etter innslag og du har mulighet for å legge inn eventuelle spørsmål til dr. polit. og forsker Jon-Håkon Schultz og forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen her.

Se også i forumet: Barna og finanskrisen

Denne begjæreingen må du sende innen forhandlingsperioden på 4 måneder er omme!

Mens en avtale om frivillig gjeldsordning kan avvike fra gjeldsordningsloven, så vil en tvungen i større grad måtte være i tråd med loven.

Et forslag til en tvungen gjeldsordning sendes til Tingretten, som vil stadfeste dette dersom det oppfyller lovens vilkår.

Videoen kan dessverre ikke vises gjennom RSS. Klikk her for å se den.

Naboen har byttet bil og kjøpt ny sofa. De skal snart til syden og det er klart at man må kose seg litt ekstra i helgene. Du traff dem utenfor med bæreposer fra matbutikken, bokhandelen, platebutikken og et par klesforretninger.

Høres det kjent ut?

“Nei, selvsagt ikke”, vil du kanskje si. “Selvsagt bryr jeg meg ikke med hva naboene har i handleposene sine. Jeg unner dem da det.” Det stemmer sikkert også. Det er ofte ikke smålighet det handler om. Men man må nesten være både døv og blind for å ikke registrere hvordan andre har det. Og det gjør noe med hva vi synes er normalt. Middels.

Har du barn vil du jo gjerne at de ikke skal føle seg helt utenfor heller, kanskje? Om du ikke har hørt det før, så vil du garantert få høre hvordan “alle andre” har det når du får barn.

Så på bakgrunnen av våre mer eller mindre ubevisste registreringer skaper vi oss et virkelighetsbilde av hva som kan forventes. Hvordan det “bør” være om vi ønsker å være en helt vanlig gjennomsnittsfamilie.

Det er bare en ting…

Signalene som Ola og Kari Nordmann gir og som du og andre registrerer er en løgn. En god del av de du sammenligner deg med skjuler en skitten liten hemmelighet. De har egentlig ikke råd! Men de registrerer også sine naboer og skaper seg en forventning utifra det om hvor lista bør ligge. De har også barn som de ønsker å ta godt vare på. Og når alle andre får det til, så…

Her er et lite innblikk i hvordan ståa egentlig er hos Ola og Kari Nordmann:

I følge Kredittilsynet hadde Ola og Kari Nordmann misligholdte forpliktelser til en verdi av 42,7 milliarder kroner som hadde gått til inkasso. Ja, du leste riktig. 42,7 milliarder. Kroner. Ikke pesetas.  Dette var en økning på 4,3% prosent i forhold til 2005. Antall nye inkassosaker i 2006 var 3,8 millioner. En økning på svimlende 11,5% fra året før.

Og dette er ikke engang hele historien. Inndrivningen av egne krav, krav som Statens innkrevingssentral tar seg av og advokaters inkassovirksomhet inngår ikke i tallmaterialet, står det i pressemeldingen fra Kredittilsynet. I følge Statens innkrevingssentral ble totalt over 2,9 milliarder kroner innkrevd til statskassen og andre statlige oppdragsgivere. Dette var 700 millioner kroner mer enn i 2005. Også Statens innkrevingssentral bruker ordet “rekordhøyt” for å beskrive situasjonen. I tillegg kommer altså egeninasso og advokaters inkassovirksomhet.

Kari og Ola Nordmann er i trøbbel. Sjansen for at flere av de du ser i det daglige har store økonomiske problemer er stor. De dekker kanskje over etter beste evne. Det er ofte knyttet mye skam til det å ikke klare å gjøre opp for seg.

Tallene som er presentert her tar heller ikke med alle de som sliter, men kanskje enda ikke har fått inkasso. De sier ingenting om søvnløse netter, pengekrangler mellom ektefeller og manglende sjelefred i hverdagen. De sier heller ingenting om de som fortsatt ikke har møtt veggen økonomisk, men som er i full fart på vei mot den. De som kanskje prøver å låne mer for å komme over kneika. De som låner penger av venner, familie eller låneinstitusjoner for å prøve å klare seg en måned til. De som tar ut feriepengene sine i januar for å komme ajour. De som ber om forskudd på lønn. Kort sagt: Alle de som prøver å løse problemene de havnet i ved å gjøre mer av det samme. Nemlig å leve på forskudd.

Du ønsker virkelig ikke å holde tritt med naboen. Sjansen for at han eller hun sliter blir stadig større.

Det er ikke så sikkert at du har lyst til å gi barna dine alt naboen din gir sine heller.

Skremmende mange ungdommer starter voksenlivet sitt med inkasso. I følge generalsekretær i Inkassoforeningen, Thor A. Andersen, er tendensen at stadig flere ungdommer lar være å betale regningene sine i tide. Jeg vil legge til en antagelse om at mange heller ikke er kjent med det å skulle leve etter evne og spare til det de ønsker seg. De vokser opp i et samfunn der øyeblikkelig behovstilfredsstillelse har blitt en livsstil og “fordi jeg fortjener det” er mottoet.

En del av nabobarna vil bruke årevis av sitt voksenliv på å først vikle seg inn i økonomiske vanskeligheter og så måtte vikle seg ut igjen. Er det virkelig verdt det å ha det alle andre har per i dag?

Du ønsker ikke å holde tritt med naboen. Alternativet er så uendelig mye bedre.

Våg å skille deg ut ved å leve sparsommelig i dag slik at du kan skille deg ut ved å virkelig leve det livet du drømmer om i fremtiden. Og ha råd til det.

Forhandlingsperioden er begrenset til 4 måneder. I denne perioden innvilges du en betalingsutsettelse uten rentefritak. Kreditorer skal ikke aktivt innfordre sine krav mot deg i denne perioden. Det er imidlertid noen unntak her. Renter på lån med pant i bolig,  betalingsforpliktelser pålagt etter ekteskapslovgivningen eller barneloven, straffekrav og skattekrav.

Mange synes at det virker rart at man skal bruke tid på å forhandle enda en gang med kreditorer som allerede har vist at de ikke er villige til å inngå en avtale. Du vil allikevel sannsynligvis bli overrasket over hvordan situasjonen kan endre seg straks namsmannen er inne i bildet og det er en reell mulighet for at du skal kunne få en gjeldsordning uansett om kreditorene dine vil eller ikke. De vet at dersom forsøket på å få en frivillig gjeldsordning ikke lykkes, er det en stor sjanse for at du begjærer en tvungen gjeldsordning og får det. Og den som skal tvinges her er ikke du, men kreditorene.

Gangen i gjeldsforhandling

Rimelig raskt etter at gjeldsforhandling er åpnet, vil namsmannen sende en kunngjøring til Norsk Lysningsblad der enhver som måtte ha et utestående krav mot deg oppfordres til å ta kontakt innen 3 uker.

Etter at denne fristen har gått ut, skal du sammen med namsmannen eller medhjelper så snart som mulig utarbeide et forslag til avtale om frivillig gjeldsordning. Dette skal sendes til alle kreditorene og de får en frist på 3 uker til å komme med eventuelle innsigelser. Her gjelder prinsippet om at “den som tier samtykker”, så dersom man ikke hører noe fra enkelte kreditorer innen fristen regnes det som at de har sagt seg enige i ditt forslag.

Kommer det innsigelser fra kreditorer på ditt forslag, har man resten av de 4 månedene gjeldsforhandlingsperioden er på til å forhandle frem en løsning alle parter kan godta. Om dette skjer, er en frivillig gjeldsordning oppnådd. Om det ikke skjer, kan du begjære en tvungen gjeldsordning. Det er viktig at dette gjøres innen forhandlingsperioden utløper.

Dine plikter

Du har også noen plikter i denne forhandlingsperioden, som må overholdes. Som beskrevet i gjeldsordningslovens § 3-5 plikter du i gjeldsforhandlingsperioden:

• å avsette lønn og andre inntekter som overstiger det du trenger til nødvendig underhold av deg og din husstand.
• å si opp leieavtaler og andre avtaler om fremtidige ytelser som ikke gjelder varer og tjenester som er nødvendig for ditt eller din husstands livsopphold.
• å ikke avhende eller pantsette eiendeler og verdier som kan tjene til dekning for fordringshaverne, med mindre namsmannen samtykker.
• å ikke stifte ny gjeld uten etter fordringshavernes samtykke, eller å foreta andre disposisjoner som er egnet til å skade kreditorenes interesser.

Dersom du ikke overholder dine forpliktelser i forhandlingsperioden, kan namsmannen heve saken, slik gjeldsordningslovens § 3-7 gir mulighet for.

Det første punktet på listen ordnes som regel ved at namsmannen foretar et påleggstrekk av din lønn, men det er ingen automatikk i dette så det er viktig at du følger opp dette selv.

Er du i tvil om noe, så ta kontakt med namsmannen. De har plikt til å veilede deg! Ikke la deg skremme av at kreditorer kanskje i lang tid har brukt namsmannen som “trussel” mot deg.

Gjeldsordningsperioden regnes forøvrig fra datoen for åpning av gjeldsforhandling og ikke fra gjeldsordning er stadfestet, slik det var før.

For faktum er det at selv om lommeboka er aldri så tom, så har de fleste av oss penger liggende. Vi har bare litt lett for å glemme det.

Det jeg snakker om er boden din. Eller kottet, bokhylla og skap. Hvor mange av oss har nemlig ikke ting vi ikke bruker lenger og som bare ligger der og tar opp plass?

Ja, nettopp. Jeg snakker om å selge de tingene du ikke lenger bruker. Kanskje har du til og med et par pent brukte barneski stående som kan bli en annens julegave til deres barn? (I denne tråden i forumet vårt prater vi bl.a. litt om nettopp dette med å gi pent brukte ski og lignende i julegave.)

Uansett om det du har er julegavemateriale eller ikke, så kan det lønne seg å gå gjennom de tingene som bare blir liggende og hope seg opp. Gjør det som en del av julerengjøringen. Få rensket ut alle de tingene du ikke bruker og få bedre plass. Det kommer jo som regel en del nye ting inn i hjemmet i forbindelse med julen, så en skikkelig “decluttering” kan være på sin plass. Og på denne måten så får du bedret julebudsjettet ditt litt også. To fluer i en smekk, altså.

Og kanskje du midt i alle de overflødige tingene finner igjen noe du faktisk har bruk for? Mange har en tendens til å kjøpe inn ting de allerede har rett og slett fordi de har mistet oversikten over hva de har og hvor det er. Det er flere som oppdager at det er penger å spare i decluttering. Dersom du har ryddet, gitt bort, solgt og kastet det du ikke bruker i klesskapet for eksempel, så kan du med større sikkerhet vite hvorvidt du faktisk trenger den genseren du så i klesbutikken her om dagen.

Så min utfordring til deg er følgende: Ta deg tid til å gå gjennom kott, bod og skap. Finn frem det du kan kvitte deg med, ta bilder av det, lag en god beskrivelse av tingen/plagget og legg det ut på Finn, QXL eller et annet nettsted der man kan selge ting. Eller kanskje du oppdager at du har så mange ting at et godt, gammeldags garasjesalg er på sin plass.

Deretter sørger du for et eget sted å oppbevare disse pengene. Jeg bruker en egen konto i Skandiabanken. Poenget med dette for meg er at ikke alle tingene jeg selger gir så mye penger inn av gangen. Skulle det gått rett inn på lønnskontoen, ville det ha forsvunnet inn blandt de andre pengene. Med en egen julegavekonto kan jeg derimot se hvordan den vokser og dessuten ha en bedre oversikt over hva som faktisk er øremerket for julehandel.

Lurt, ikke sant?

Se også fra forumet: Slik tjente jeg penger på QXL og Ebay

Og det ville vi selvsagt.

Hun hadde lekt litt med excel og laget et super julegavesystem som virker like bra i dag som det gjorde dengang. Du kan taste inn ditt julegavebudsjett, hvem som skal få, hva de skal få, hvor mye det koster og så kan du registrere det i systemet når gaven er ferdig innkjøpt. Du vil da automatisk få regnet ut hvor mye du har brukt totalt og hvor mye du har igjen av ditt julegavebudsjett.

Fint, ikke sant?

Du finner filen og forklaringen på hvordan den brukes dersom du stikker innom denne tråden i InspirasjonOnlines eget juleforum.

Du vil deretter få en innkalling til et møte ved enten namsmannen eller en medhjelper. En medhjelper er for eksempel en advokat som bistår namsmannen. Dette bl.a. for at ventetiden ikke skal bli for lang. Mange har misforstått og tror at medhjelper betyr at dette mennesket skal tale din sak i gjeldsforhandlingene. Dette er ikke tilfelle. Medhjelper skal være nøytral og det er som nevnt namsmannen som skal bistås.

I møtet med enten saksbehandleren ved Namsmannen eller medhjelperen, vil du få nærmere informasjon om hva du kan forvente deg og hva som forventes av deg. Du kan bli stilt spørsmål om bakgrunnen for dine gjeldsproblemer og sammen vil dere gå gjennom oversikten over gjeld og kreditorer. Namsmannen/medhjelper vil deretter skrive en vurdering av saken og sende inn søknaden sammen med den nødvendige dokumentasjonen som er nevnt tidligere.

Det vil bli vurdert om du oppfyller vilkårene for gjeldsordning allerede nå. Om det er åpenbart at du gjør det, kan namsmannen åpne gjeldsforhandling. Ellers vil det være Tingretten som skal vurdere og avgi kjennelse om dette.

Her er nettsideeiernes egen introduksjon:

Vi heter Jeanette og Espen, og har i det siste oppdaget at vi i grunnen kan spare ganske mye penger på å gjøre ting selv istedenfor å kjøpe alt vi tror vi trenger hele tiden. Det er viktig å være kreativ, og det blir også stadig viktigere å gjøre ting på så miljøvennlige måter som mulig. Dessuten er det vel heller ikke så riktig at handelsstanden skal få gjøre oss til dumme nek mesteparten av tiden.

Derfor ble denne bloggen til.

Her kommer vi til å legge ut prosess, resultat og penger spart fortløpende, mens vi lager ting selv.

Følg med i spenning - det gjør vi!

Nettsiden heter noe så passende som Selvgjort

Her kan det bli spennende å følge med underveis!