Frihet?
En ting er den massive reklamen for forbrukslån og den bekymringsfrie tilværelsen man liksom skal få av å sige ned i en hengemyr av dyr forbruksgjeld. Det er ganske latterlig.
Hakket verre blir det når disse utlånshaiene eller hva man skal kalle dem, fremhever seg selv som selve løsningen for folk som allerede sliter.
Dagens søppelpost var en uadressert konvolutt der innholdet kunne lokke med selveste “FrihetslÃ¥net”. En selvmotsigelse i seg selv, i grunnen. Men de spiller altsÃ¥ pÃ¥ dette ønsket om frihet. At man skal bli kvitt dyre forbrukslÃ¥n og kredittkort. Istedet kan man lÃ¥ne flere hundre tusen uten sikkerhet hos dem. Til bare sÃ¥ og sÃ¥ mange prosent rente.
Ser man pÃ¥ det som stÃ¥r litt mindre synlig, ser man at renten nærmest dobles etterhvert som man betaler ned. AltsÃ¥ blir det stadig dyrere Ã¥ ha dette sÃ¥kalte frihetslÃ¥net…
De er slett ikke alene.
Frihet er hva forbrukslån selges som. Vi skal bli så fri og så bekymringsløse. Nå trenger vi nemlig ikke å jobbe for pengene og spare til det vi vil ha. Vi har frihet, vi. Vi kan bare sende en SMS eller fylle ut et skjema på nett og så får vi økonomisk frihet. Eller..?
Disse reklamene er så selvmotsigende at det nesten gjør vondt. Hvor mange av de som tynges ned av kredittkortgjeld opplever dette som frihet i forhold til de som opplever det motsatte? Hvor fri er du når du ikke har mulighet til å være mer sammen med familien fordi du må betjene lånet pluss renter? Hvor fri er du når du har en livsstil der du betaler ekstra for alt du unner deg, i form av renter og gebyrer?
Et mer realistisk bilde er vel heller ekteparet som krangler om penger, de som ligger våken om natten, de som ikke har råd til å si nei til overtidsarbeid, de som kanskje tar en ekstra jobb for å makte å betale regningene sine. Eller hva med de som har kjørt seg så fast i hengemyra at de ikke har sjans til å betale særlig mye på selve gjelden, fordi minimumsinnbetalingene tar alt?
Hvor fri er man når man betaler masse renter på gammelt forbruk?
Jeg tror de aller fleste som har tatt de nødvendige grepene for Ã¥ bli kvitt forbrukslÃ¥n og andre dyre lÃ¥n kan være enige i at friheten først kom da de slapp Ã¥ drasse pÃ¥ gjelden. Da de endelig kunne disponere mer av inntekten sin igjen, fremfor Ã¥ betale renter til sleipe kredittkortinstitusjoner som “belønnet” rask nedbetaling med Ã¥ øke renta pÃ¥ lÃ¥net.
Hvor fri er du når du betaler over 30% rente på forbruksgjeld?
Hvor fri er du egentlig når du ikke klarer å vente på det du ønsker deg, men istedet hemmer din økonomiske handlefrihet i lengre tid fremover?
Hvor fri er du når du betaler et femsifret beløp årlig i bare renter og omkostninger?
Men de som vil selge deg disse lÃ¥nene vil jo selvsagt at du skal være sÃ¥ uten impulskontroll og sÃ¥ lite i stand til Ã¥ vente pÃ¥ det du ønsker deg at du skal fortsette Ã¥ være melkeku i Ã¥revis. Det kan virke som om det er derfor nedbetaling straffes med høyere renter etterhvert som du betaler ned gjelden din. De vil at det skal skape en slags sperre mot Ã¥ bli kvitt gjelden. NÃ¥r man vet at renten hopper i været sÃ¥ fort du fÃ¥r gjelden ned pÃ¥ et bestemt nivÃ¥, sÃ¥ vil nok mange kvie seg litt for det. Eller tenke at de skal vente til de har nok til Ã¥ betale siste rest i en jafs. Betal ned gjelden allikevel. Ikke la lÃ¥negiverne diktere ved hjelp av “strafferenter” selv om de prøver.
Refinansieringstanken er også noe mange apellerer til. Det kan være lurt der og da, men det kan være lurt å sette seg godt inn i hvilke skjulte omkostninger som ligger i de forskjellige tilbudene. Og, ikke minst, det er viktig å være klar over at man kun behandler symptomet på årsaken til problemene. Uten den innsikten vil mange bruke opp det lille ekstra spillerommet de får gjennom lavere rente til å låne enda mer penger. Illusjonen av økt frihet er som regel en kortvarig fornøyelse.
Det skal godt gjøres å være så frekk at man selger økonomiske byrder under dekke av å være frihet. Men det gjøres hver eneste dag helt til mange nok gjennomskuer det.
Neste gang du ser en reklame der illusjonen om frihet selges så kan du prøve å se for deg det samme mennesket som er i reklamefilmen et halvt år etter. Sittende med enda en regning, ha enda mindre økonomisk handlefrihet og kanskje måtte jobbe ekstra slik at den flotte båten eller motorsykkelen er noe han eller hun nesten ikke har tid til å bruke.
Se også for deg et annet scenario. Personen har spart til det han eller hun ønsket seg. Fått renter underveis og dermed endt opp med å ha råd til en finere båt eller motorsykkel i tillegg til å ha anledning til å bruke den med god samvittighet.
Hvem fikk mest frihet, tror du?
april 03 2007 10:14 am | Meninger
3 Responses to “Frihet?”
Lignende innlegg:
7 trinn mot økonomisk frihet Bloggtips: Formuebygging Spredt inntekt? Lag en fordelingsnøkkel!
Stian on 04 nov 2007 at 8:10 pm #
Jeg har også fått brevet i postkassa. Jeg ble kjempeskuffa fordi jeg trodde det var et kjærlighetsbrev fra en hemmelig beundrer siden det var helt hvit konvolutt. Enten det eller at det var et brev fra en hemmelig spion-organisasjon som ville rekrutere meg til å bli James Bond. Dumme dumme reklame..
Arne on 11 jun 2008 at 8:29 pm #
Jeg har ogsÃ¥ fÃ¥tt dette opptil flere ganger. Da pleier jeg Ã¥ skrive “Nei takk” og putte alt sammen oppi returkonvolutten.
admin on 13 jun 2008 at 12:00 pm #
Hehe. Lurer på om de får flere slike, jeg. *humre*