Det er nå du bør forberede deg på januar

Var du en av de mange som satt med en slunken lommebok i januar i år?

Kanskje du også hadde den vonde følelsen i romjula, der man vet at man kanskje har brukt mer penger enn lommeboka strengt tatt tålte?

Vel, det er nå du kan begynne å forebygge at dette skjer igjen. For jula kommer i år også. Og selv om man kanskje er av den oppfatning at det er altfor tidlig med julemarsipan og julepynt i butikkene når det fortsatt er høst ute, så kan man allikevel forberede seg på andre måter.

Her er et tips om hvordan du kan gjøre januar til en bedre måned økonomisk sett.

  1. Sett opp en egen julekonto i banken dersom du ikke allerede har det. I Skandiabanken kan man enkelt sette opp flere slike kontoer, noe som kommer godt med når man vil ha kontroll over økonomien.
  2. Legg inn et fast trekk fra lønnskontoen og overfør penger til julekontoen automatisk. Selv om du ikke skulle ha råd til mye, så kan jeg love deg at alle monner drar.
  3. Sjekk om du har mulighet til å tjene noen ekstra kroner denne høsten. Kan du jobbe litt ekstra? Har du barneutstyr eller andre ting liggende i boden som du kan selge? Pengene fra dette kan også settes inn på julekontoen.

Målet med dette er rett og slett å avlaste den vanlige hverdagsøkonomien litt, slik at du i størst mulig grad kan holde deg til ditt vante budsjett når desember kommer og dermed unngå å starte det nye året med å henge etter med regninger.

I beste fall dekkes alle ekstrautgifter knyttet til julefeiringen av julepengene du har spart opp og det du eventuelt får ekstra av halv skatt, slik at hverdagsøkonomien din blir uberørt av at måneden tilfeldigvis er desember. Klarer du ikke å få til dette 100% i år vil du allikevel kunne avlaste økonomien din noe.

Sett deg som mål at du i år skal feire jul uten den vonde klumpen i magen. Fordi du vil vite at du ikke har brukt for mye av penger som skulle gått til andre ting. Jeg kan garantere at det gir en god følelse å handle julegaver, juletre og julemat når man vet med sikkerhet at man bruker av øremerkede penger. Når man vet med sikkerhet akkurat hvor mye penger man har disponibelt til akkurat dette formålet.

Så bestem deg allerede nå for at du skal gjøre noen grep for å unngå at jule- og nyttårsfeiringen blir en belastning for din personlige økonomi. Bestem deg for at januar skal bli en vanlig måned og ikke en økonomisk blåmandag.

Hvem vet. Kanskje du til og med får råd til å finne på noe hyggelig, som en kinotur eller lignende, sammen med noen du er glad i når julen er ryddet vekk og hverdagen setter inn?

Lignende innlegg:

  • Hvorfor du ikke skal holde tritt med naboen

    • september 05 2008 | Sparing | 1 Comment »

    Hvorfor du ikke skal holde tritt med naboen

    Naboen har byttet bil og kjøpt ny sofa. De skal snart til syden og det er klart at man må kose seg litt ekstra i helgene. Du traff dem utenfor med bæreposer fra matbutikken, bokhandelen, platebutikken og et par klesforretninger.

    Høres det kjent ut?

    “Nei, selvsagt ikke”, vil du kanskje si. “Selvsagt bryr jeg meg ikke med hva naboene har i handleposene sine. Jeg unner dem da det.” Det stemmer sikkert også. Det er ofte ikke smålighet det handler om. Men man må nesten være både døv og blind for å ikke registrere hvordan andre har det. Og det gjør noe med hva vi synes er normalt. Middels.

    Har du barn vil du jo gjerne at de ikke skal føle seg helt utenfor heller, kanskje? Om du ikke har hørt det før, så vil du garantert få høre hvordan “alle andre” har det når du får barn.

    Så på bakgrunnen av våre mer eller mindre ubevisste registreringer skaper vi oss et virkelighetsbilde av hva som kan forventes. Hvordan det “bør” være om vi ønsker å være en helt vanlig gjennomsnittsfamilie.

    Det er bare en ting…

    Signalene som Ola og Kari Nordmann gir og som du og andre registrerer er en løgn. En god del av de du sammenligner deg med skjuler en skitten liten hemmelighet. De har egentlig ikke råd! Men de registrerer også sine naboer og skaper seg en forventning utifra det om hvor lista bør ligge. De har også barn som de ønsker å ta godt vare på. Og når alle andre får det til, så…

    Her er et lite innblikk i hvordan ståa egentlig er hos Ola og Kari Nordmann:

    I følge Kredittilsynet hadde Ola og Kari Nordmann misligholdte forpliktelser til en verdi av 42,7 milliarder kroner som hadde gått til inkasso. Ja, du leste riktig. 42,7 milliarder. Kroner. Ikke pesetas.  Dette var en økning på 4,3% prosent i forhold til 2005. Antall nye inkassosaker i 2006 var 3,8 millioner. En økning på svimlende 11,5% fra året før.

    Og dette er ikke engang hele historien. Inndrivningen av egne krav, krav som Statens innkrevingssentral tar seg av og advokaters inkassovirksomhet inngår ikke i tallmaterialet, står det i pressemeldingen fra Kredittilsynet. I følge Statens innkrevingssentral ble totalt over 2,9 milliarder kroner innkrevd til statskassen og andre statlige oppdragsgivere. Dette var 700 millioner kroner mer enn i 2005. Også Statens innkrevingssentral bruker ordet “rekordhøyt” for å beskrive situasjonen. I tillegg kommer altså egeninasso og advokaters inkassovirksomhet.

    Kari og Ola Nordmann er i trøbbel. Sjansen for at flere av de du ser i det daglige har store økonomiske problemer er stor. De dekker kanskje over etter beste evne. Det er ofte knyttet mye skam til det å ikke klare å gjøre opp for seg.

    Tallene som er presentert her tar heller ikke med alle de som sliter, men kanskje enda ikke har fått inkasso. De sier ingenting om søvnløse netter, pengekrangler mellom ektefeller og manglende sjelefred i hverdagen. De sier heller ingenting om de som fortsatt ikke har møtt veggen økonomisk, men som er i full fart på vei mot den. De som kanskje prøver å låne mer for å komme over kneika. De som låner penger av venner, familie eller låneinstitusjoner for å prøve å klare seg en måned til. De som tar ut feriepengene sine i januar for å komme ajour. De som ber om forskudd på lønn. Kort sagt: Alle de som prøver å løse problemene de havnet i ved å gjøre mer av det samme. Nemlig å leve på forskudd.

    Du ønsker virkelig ikke å holde tritt med naboen. Sjansen for at han eller hun sliter blir stadig større.

    Det er ikke så sikkert at du har lyst til å gi barna dine alt naboen din gir sine heller.

    Skremmende mange ungdommer starter voksenlivet sitt med inkasso. I følge generalsekretær i Inkassoforeningen, Thor A. Andersen, er tendensen at stadig flere ungdommer lar være å betale regningene sine i tide. Jeg vil legge til en antagelse om at mange heller ikke er kjent med det å skulle leve etter evne og spare til det de ønsker seg. De vokser opp i et samfunn der øyeblikkelig behovstilfredsstillelse har blitt en livsstil og “fordi jeg fortjener det” er mottoet.

    En del av nabobarna vil bruke årevis av sitt voksenliv på å først vikle seg inn i økonomiske vanskeligheter og så måtte vikle seg ut igjen. Er det virkelig verdt det å ha det alle andre har per i dag?

    Du ønsker ikke å holde tritt med naboen. Alternativet er så uendelig mye bedre.

    Våg å skille deg ut ved å leve sparsommelig i dag slik at du kan skille deg ut ved å virkelig leve det livet du drømmer om i fremtiden. Og ha råd til det.

    Lignende innlegg:

  • Boligbytte - noe for deg?
  • Motivasjon
  • Påskevett
  • Det er nå du bør forberede deg på januar
  • Handletips

    • september 04 2008 | Forbruk and Meninger | 3 Comments »

    Betalingsutsettelse og rentefritak for studielånet

    Jeg ser at flere kommer hit fordi de søker etter informasjon om betalingsutsettelse og rentefritak for studielån. Og siden jeg ikke har skrevet så mye konkret om dette, så tenkte jeg at jeg i alle fall kunne gjøre det og vise til sider der man finner det man leter etter om dette.

    Spørsmålet mange ser ut til å søke svar på er når man har krav på betalingsutsettelse for studielånet sitt når inntekten er lav. Dette er lurt å finne ut av, for jeg mistenker at mange ikke er klar over at man ikke bare kan ha krav på betalingsutsettelse, men også rentefritak.

    Bare betalingsutsettelse?

    Dette er den dyreste løsningen. Rentene fortsetter å vokse, så i tillegg til å få lenger tilbakebetalingstid så skylder man også mer penger. Men du har faktisk anledning til å søke betalingsutsettelse helt uten å oppgi noen spesiell grunn.

    Lånekassen sier følgende om dette:

    Du kan søke om å få utsatt halve terminbeløpet i til sammen seks år (24 ganger) eller hele terminbeløpet i til sammen tre år (12 ganger) i løpet av tilbakebetalingstiden. Du kan kombinere halve og hele utsettelser, men summen av utsettelser uten rentefritak kan ikke bli mer enn tolv hele terminer. Nedbetalingstiden kan uansett ikke utvides til mer enn 30 år og lånet skal være tilbakebetalt innen du fyller 65 år.

    Fint, ikke sant? Og ihvertfall å foretrekke fremfor at hele lånet blir misligholdt. For da blir det straks vanskeligere å få utsettelser på noe som helst.

    Men enda bedre er det om du legger litt arbeid i å finne ut av om du kan ha krav på rentefritak også.

    Rentefritak og betalingsutsettelse

    Har du krav på rentefritak, har du også krav på betalingsutsettelse. Man kan søke om rentefritak med tilbakevirkende kraft 3 år tilbake i tid. I unntakstilfeller også lenger. Har du altså kommet ut av en vanskelig periode der du akkurat klarte å skrape sammen nok til å betale studielånet kan det allikevel være vel verdt å undersøke om du ikke har en mulighet til å redusere gjelden din for denne perioden ved å få slettet rentene fra den tiden. Det kan være snakk om en del tusenlapper spart der.

    På nettsiden sin presiserer Lånekassen at det ikke er nok i seg selv at man har hatt lav inntekt. Det må også foreligge tilleggskriterier som arbeidsledighet, sykdom, omsorg for barn eller en annen situasjon som gir rett til rentefritak. Dette må også dokumenteres. Men igjen; dette kan være vel anvendt tid å sørge for. “Timelønnen” du tjener inn for å gjøre dette arbeidet kan være ganske så stor. Om du velger å se på det på den måten.

    Tilleggskriterier som kombinert med lav inntekt gir rett til rentefritak og sletting av renter er:

    • Utdanning
    • Tillitsverv
    • Verneplikt
    • Arbeidsledighet
    • Sykdom
    • Fødsel og omsorg
    • Sosialstønad
    • Fulltidsarbeid med lav inntekt
    • Soning

    Bare rentefritak

    Dersom du til tross for at du har krav på betalingsutsettelse når kravene for rentefritak er innfridd, velger å betale ned på lånet, vil terminbeløpene fortsatt være like høye som tidligere. Det er betalingsperioden som reduseres, i og med at du nå kun betaler selve lånet.

    Du trenger bare å søke en gang per år

    I år (2008) har Statens Lånekasse for Utdanning endret litt på reglene sine, slik at man nå kun trenger å søke en gang per år om rentefritak. Lånekassen tar hensyn til din samlede årsinntekt og du bør i følge Lånekassen sende inn søknaden så fort kalenderåret er omme dersom du vil søke rentefritak for det foregående året. Renter slettes nemlig etterskuddsvis. Fritak gis for hele måneder. Slik jeg tolker det, betyr det at det fortsatt er mulig å søke om rentefritak for deler av året. Svar på søknaden får du når likningen foreligger.

    Så hva er inntektsgrensene for å kunne ha krav på rentefritak?

    Vel, Lånekassen opererer med noen forskjellige regler utifra familiens totale inntekt, antall barn som forsørges og årsaken til at man søker rentefritak. Her er inntektsgrensene for rentefritak per 2008.

    Brutto årsinntekt (+ 10 240,- per år per barn under 16 år)

    Tallet foran beløpet (i parantes) sier hvor mange måneder man har krav på rentefritak for:
    (1) kr 230 661
    (2) kr 226 842
    (3) kr 223 033
    (4) kr 219 223
    (5) kr 215 414
    (6) kr 211 604
    (7) kr 207 795
    (8) kr 203 986
    (9) kr 200 176
    (10) kr 196 367
    (11) kr 192 557
    (12) kr 188 748

    • Dersom man er i fulltidsutdanning gjelder ingen inntektsgrense.
    • Dersom man søker på grunn av omsorgsarbeid, regnes i tillegg familiens samlede inntekt med og den skal ikke være høyere enn Kr 377 520 + kr 20 480 for hvert barn under 16 år pr. år.
    • Dersom man søker om rentefritak på grunn av fulltidsarbeid med lav inntekt eller soning, må inne søkerens egen bruttoinntekt i de aktuelle månedene overstige 11 190,- samt at familiens samlede inntekt ikke skal være høyere enn Kr 377 520 + kr 20 480 for hvert barn under 16 år pr. år.

    Har du krav på ettergivelse?

    Det kan være greit å huske på at Lånekassen også har anledning til å ettergi hele eller deler av studielånet ditt i visse tilfeller. Dette gjelder bl.a. ved varig uførhet.

    Misligholdte studielån og Statens innkrevingssentral

    Som nevnt er det en rekke fordeler ved å unngå at studielånet blir overført til Statens Innkrevingssentral. Dersom du av en eller annen grunn har kommet dithen at innkrevingsentralen har fått overført ditt studielån til seg, er det viktig å være klar over at en overføring dit ikke nødvendigvis i første omgang er en permanent overføring. Du bør umiddelbart ta kontakt for å finne ut hva som må til for at studielånet ditt skal bli tilbakeført til Statens Lånekasse.

    Følg med!

    Det kan lønne seg, både for studenter og ferdigutdannede å følge litt med på at ting går som de skal. Har du krav på ettergivelse? Tilsier økonomien din at du bør velge fast eller flytende rente? Ble lånet omgjort til stipend for riktig antall studiepoeng/eksamener? Ble flyttingen din registrert?

    Som tidligere nevnt; Ja, det krever kanskje litt innsats fra din side for å sørge for at alt er som det skal, men dersom man ser på det som en jobb kan timelønnen bli ganske så stor.

    Relevante lenker:

    Inntektsgrenser for rentefritak

    Rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse i 2008

    Omgjøring av lån til stipend

    Lignende innlegg:

  • Gjeldsordning - frivillig
  • La snøballen rulle!

    • september 02 2008 | Gjeld and Tips | No Comments »

    Spredt inntekt? Lag en fordelingsnøkkel!

    Som tidligere nevnt, så er jeg langtifra noen ekspert på penger. Jeg knoter i vei og lærer underveis. Og, som de fleste som har gått på skolen vet, så lærer man enda mer når man virkelig må anstrenge seg for å formulere det man lærer med egne ord og prøve å forklare det til andre.

    Andre får ta seg av ekspertrådene. Jeg er mer i likemannshjelp-bransjen. ;)

    Så derfor tenkte jeg at jeg skulle dele en ting som funket for meg i forhold til et problem jeg hadde før. Nemlig, hvordan fordele inntekten sin når den kommer veldig spredt utover måneden?

    Jeg må nemlig innrømme at jeg slet veldig med akkurat dette en god stund. Kanskje er det jeg som var litt tungnem? Kanskje var det et manglende økonomi-gen som gjorde seg gjeldende. Uansett, så syntes jeg at det var vanskelig å disponere penger som kom i små drypp utover måneden fornuftig.

    Det er flere grunner til at man har det sånn. Noen jobber kanskje i et serviceyrke der deler av inntekten kommer i form av tips, som drosjesjåfør eller servitør. Andre har kanskje en jobb som gir lønnsutbetaling hver dag. Slik var det i alle fall da mannen min kjørte drosje. Stas på en måte, men et problem når man hadde større regninger som husleie og strømregning man måtte samle opp til. Eller kanskje man er av de som har stønader fra NAV i en eller annen form. Slike ting har det med å komme på forskjellige datoer.

    Uansett; det som fungerte for meg, og som fortsatt fungerer godt siden vi har tre forskjellige lønningsdager, en barnetrygdutbetalingsdag osv.,  var å finne frem til en fast fordelingsnøkkel. Med konto i Skandiabanken satte jeg opp forskjellige spesifikke kontoer, hver til sitt formål.

    Hvilken fordeling som fungerer best for enhver familie kommer nok mye an på både inntekt, behov og antall familiemedlemmer. Men her er i alle fall den som fungerer for oss.

    Inntekten som kommer inn, fordeles på følgende måte:

    • 30% går til mat/husholdning. Dette forutsetter at vi har et fastsatt ukesbeløp, slik at vi ikke bruker opp alt de ukene lønna har kommet og har minimalt når barnetrygden har kommet. Det ideelle for oss er å ha en egen konto for matpenger og så ta ut ukesbeløpet hver fredag.
    • 45% går til regninger. Noen måneder er det penger til overs når regningene er betalt, disse blir stående på kontoen og samle seg opp til de større regningene som kommer f.eks. kvartalsvis.
    • 5% går til jul/sommerferie. Fra nyttår til sommeren spares det til sommerferien, og fra sommeren til jul spares det til julefeiringen.
    • 5% til klær, sko og utstyr. Denne er gull verdt når tre av barna trenger nye gymsko omtrent samtidig. I sommermånedene bruker man kanskje ikke alt som er i denne potten, men så kommer høsten og da er det godt å ha spredt akkurat den utgiften.
    • 5% går til bursdager og høytider (påske, 17. mai etc.). Slike ting var sånt jeg overhodet ikke tok høyde for før i budsjettene mine. Derfor ble det bare krøll og en særdeles svingende økonomi rundt spesielt de forskjellige høytidene.  Å handle inn til slike ting med øremerkede penger uten at resten av økonomien lider, er en deilig følelse og gir høytidsfeiringer helt uten den vonde knuten i magen når man tror man kanskje kan ha brukt for mye penger. For nå VET man jo hva man har å forholde seg til.
    • 5% går til store innkjøp. Å leve økonomisk uten å noensinne unne seg noe blir for uoppnåelig for meg. Det går ut over motivasjonen og kan lett føre til langvarig marinering i selvmedlidenhet. For meg var cluet å være mer bevisst på hva jeg ønsket meg. Å gjenoppdage gleden ved å spare til noe, planlegge, drømme… og så kunne kjøpe det kontant.
    • 5% går til en buffer. Her er jeg litt usikker på om jeg kanskje bør forandre litt på hvor stor andel som skal gå til buffer. Jeg vet ikke om det er uflaks, et for lavt sparebeløp eller for ukritisk syn på hva som er “krise”, men det virker som om vi litt for ofte starter på scratch med buffersparingen. Følelsen av å ha et sikkerhetsnett er sinnsykt god, synes jeg. Og for meg er også utrygghetsfølelsen ved å ikke ha det tilsvarende dårlig.

    Så det er altså det jeg har oppdaget funker best for oss.

    Denne høsten starter vi nesten på nytt igjen, grunnet en del større utgifter, så det er ganske godt å vite at man har en plan og at man slipper å finne opp kruttet på nytt igjen. Etter å ha lest dagens Dine Penger-oppslag om pensjonssparing, innser jeg jo at man kanskje burde hatt mer langsiktig sparing i dette også. På den annen side, så kan det kanskje være en idé å heller satse på en 7-trinnsplan som Dave Ramsey anbefaler.

    Jeg er som sagt ikke noen økonomisk ekspert og det er mye jeg har igjen å lære, så svaret på det spørsmålet vet jeg rett og slett ikke.

    Kanskje du vet?

    Lignende innlegg:

  • 13 nyttige lenker
  • Gjeldsordningsperioden
  • 7 trinn mot økonomisk frihet
  • Betalingsutsettelse og rentefritak for studielånet

    • august 28 2008 | Forbruk and Sparing and Tips | 2 Comments »

    13 nyttige lenker

    I dag tenkte jeg at jeg skulle dele noen nyttige lenker.

    Dine Penger : På flyttefot? Les dette!

    Studiestart, familieforøkelse, høye boutgifter eller ny jobb? Det er mange grunner til at man må flytte. Her finner du Dine Pengers beste artikler for deg som er på flyttefot.

    Kvinnesiden: 12 tips for deg som skal leie bolig

    Den store etterspørselen etter utleieboliger gjør kampen om utleieboligene tøff. Det kan lett føre til at du som leietaker ender opp med et dårlig og dyrt leieforhold. Gjør deg derfor kjent med dine rettigheter, og få tips på hvordan du skal gå frem for å sikre deg et godt leieforhold.

    Dine Penger: Slik får du ekstra stipend

    En artikkel om stipend og legater og hvordan du går frem for å søke på disse. Vel verdt å få med seg for deg som er student.

    Økonomiguiden: Myter om økonomisk planlegging

    Økonomiguiden forteller om myter om økonomisk planlegging og hvorfor de ikke stemmer med virkeligheten.

    Økonomiguiden: 12 smertefrie og effektive grep for å lure deg selv til å spare mer

    “Hvorfor er det alltid så mye måned igjen på slutten av pengene?”
    Har du noen gang stillt deg selv dette spørsmålet? Vi har vel alle sammen gjort det ved en eller flere anledninger. Av og til føles det som om gjeld, utgifter og regninger tar styringen over livet vårt og vi nedprioriterer sparing av penger. Her finner du 12 smertefrie og effektive grep du kan ta for å spare mer effektivt.

    Dine penger: Slik deler dere regningen enkelt

    Dine penger forteller om et nytt verktøy for de som trenger hjelp til å dele på regningen etter en hyttetur, et restaurantbesøk eller lignende.

    Dave Ramsey: We did it!

    Trenger du litt motivasjon? Sjekk ut Dave Ramsey sin side med suksesshistorier fra mennesker som har klart å bli gjeldfri.

    Hjemmemamma.com: 7 måter å tjene penger hjemmefra på

    Det kan være veldig vanskelig å skulle leve på en eneste inntekt. I disse dager kan det for mange virke uoppnåelig, men fortvil ikke. Det er ingen som sier du må stå helt uten inntekt bare fordi du velger å være hjemmeværende! Her følger 7 ting du kan tjene penger på.

    Dine penger: Få gratis leiebil i høst

    Ofte leier leiebil-firmaene ut biler bare én vei. Derfor trenger de rett som det er sjåfører som kan kjøre bilene tilbake dit de hører hjemme. De håper i det lengste at noen vil kjøre den dit gratis.

    Hjemmemamma.com: Å leve på en inntekt

    Gruer du deg til å gå tilbake til jobb etter å ha vært hjemme i permisjon med den lille hjerteknuseren din, eller er du av dem som går og vurderer å kutte ned på arbeidsmengden (og dermed også inntekt) nå som du er mamma? Det som nå følger, er forskjellige tips for hvordan dere kan kartlegge og bedre familieøkonomien, slik at det kanskje vil la seg gjøre å være hjemmeværende litt lenger.

    Godt, sunt og rimelig

    En blogg med oppskrifter på gode, sunne og rimelige måltider.

    Dine Penger: Spar smart til barna

    Over 60% av norske foreldre sparer penger for barna, viser en fersk undersøkelse. Sjekk hvor det er lurest å plassere pengene.

    InspirasjonOnline: Nedbetalingstråden

    Trenger du enda mer inspirasjon? Eller kanskje noen å dele prosessen mot gjeldfrihet med? Da kan denne tråden i forumet InspirasjonOnline være noe for deg.

    Enjoy!

    Vet du om noen nyttige og/eller inspirerende lenker om personlig økonomi?

    Fortell!

    Lignende innlegg:

  • Nyttige regneark
  • Betalingsutsettelse og rentefritak for studielånet

    • august 25 2008 | Tips | No Comments »

    Kredittkort - et verktøy for gjeldsreduksjon?

    Ok. Så du har tatt en avgjørelse. Du skal bli gjeldfri, og ihvertfall kvitte deg med de dyre forbrukslånene og kredittkortene.

    I denne prosessen er det noen som anbefaler det jeg vil kalle “kredittkortspillet”. Det går rett og slett ut på at du i tillegg til å betale det du klarer på gjelden din, kanskje etter snøballmetoden, også gjør en innsats i forhold til å gjøre “idiotgjelden” din smartest mulig ved å lære deg spillereglene til kredittkorttilbyderne - og bruke det.

    Kredittkortspillet krever at du setter deg inn i hvilke betingelser de forskjellige kredittkortene og forbrukslånene har og prøver å jobbe litt med gjelden din fra den kanten også. Du undersøker om det finnes lånegivere som kan tilby deg det samme lånet med lavere renter og omkostninger. I tillegg kan du også ta en telefonrunde til de forskjellige kredittkortselskapet og prøve å forhandle ned renten.

    Noen vil si at dersom man allerede har et annet lånetilbud eller vet om en annen tilbyder med bedre betingelser, så har du sterkere kort på hånda i forhandlingene enn om du bare ringer og spør pent om å få lavere renter og omkostninger.

    Den anerkjente pengerådgiveren, Suze Orman sier i sin bok, “The 9 steps to financial freedom”, at dette er noe man bør gjøre regelmessig.

    Open and read every credit card offer you recieve in the mail.
    (…)
    It may be that you have to roll over your debt two or three times a year to get the best deals. That’s a few calls and fifteen minutes of paperwork a year, and it might save you literally hundreds of dollars. When can you stop being so vigilant? When your debt is gone and you’ve taken steps to guarantee it won’t go back up again.

    Det er imidlertid noen ting det er viktig å huske på.

    • Dersom økonomien din tilsier at du kan trenge å søke gjeldsordning i overskuelig fremtid, så kan et nylig opptatt lån virke støtende og gjøre det vanskelig for deg å få gjeldsordning.
    • Hold tunga rett i munnen. Ikke bli fristet til å ta opp mer lån. Poenget med dette er å bli raskere kvitt forbruksgjelden. Tar du opp mer lån eller reduserer de månedlige innbetalingene fordi renter og omkostninger er redusert, så kan du lett være like langt som tidligere. Velger du derimot å fortsette å betale samme beløp som tidligere vil du nå ha fått en fin snøballeffekt på denne gjelden, siden en større del av innbetalingen din går til å dekke selve gjelden.
    • Les den lille skriften! Koster det deg noe ekstra å bytte fra ett kredittkort til et annet? Lønner det seg fortsatt, eller går det da opp i opp? Hva med betingelsene? Slike ting kan det være lurt å sjekke ut før det kommer som en mindre hyggelig overraskelse.

    Lignende innlegg:

  • Personlig økonomi-blogging
  • Frihet?

    • august 24 2008 | Gjeld | No Comments »

    Bloggtips: Formuebygging

    I forrige bloggpost skrev jeg at det er ganske få som blogger om sin personlige økonomi her i Norge. Eventuelt er det ganske få som jeg vet om.

    Det er derimot en som jeg synes er ganske artig å følge med på. Bloggen heter Formuebygging og beskrivelsen av bloggen/bloggerne lyder som følger:

    Småbarnsforeldre med leilighetslån, billån & forbrukslån med et ønske om økonomisk frihet i fremtiden. Følg våre veivalg her, vil vi klare det ?

    Du finner den her.

    Lignende innlegg:

  • Ingen lignende innlegg

    • august 20 2008 | Tips | No Comments »

    Personlig økonomi-blogging

    Det finnes all slags blogger. Noen er rett og slett spamblogger, konstruert for å tjene mest mulig penger på at folk søker forbrukslån.

    Men så er det noen andre. De som faktisk handler om personlig økonomi. En slags økonomidagbok skrevet av noen som skriver om sin vei mot rikdom eller kanskje gjeldfrihet?

    Den siste må jeg innrømme at jeg har veldig sans for. Ekte folk av kjøtt og blod (antar jeg, i alle fall ;) ) som bryter noe som ofte kan virke som et stort tabu. Nemlig å snakke om egne penger. Ikke andres, men egne. Om egne tabber. Egen gjeld. Og egne erfaringer.

    En av de som har gjort det lenge er Tricia, damen bak BloggingAwayDebt. Gjennom tykt og tynt får leserne følge henne og mannens arbeid med å bli kvitt, i første omgang, kredittkortgjeld. Noe de hadde mer enn nok av. Åpent og ærlig forteller hun om de dumme valgene som gjorde gjelden så stor og de valgene hun nå tar hver dag for å bli kvitt gjelden. Sånt står det respekt av!

    I tillegg rapporterer hun månedlig om inntekter, utgifter og gjeldsreduksjon. Det er nok ikke bare jeg som synes dette er inspirerende, for bloggen har godt over 2000 abonnenter! Hvor mange faste lesere den har i tillegg til dette, vet jeg ikke men jeg tipper det er en god del.

    Selv sier hun at bloggen er en viktig motivator for henne. Det å vite at hun skal rapportere fremgang eller tilbakeslag for sine lesere virker skjerpende i situasjoner der motivasjonen kanskje ellers ville ha sviktet. Det blir kanskje en slags “slankekurs”-effekt av det?

    I Norge har jeg ikke oppdaget så veldig mange dagbokblogger om personlig økonomi. Kanskje vil det øke nå som VG, med sin Dine Penger-seksjon har åpnet for Twinglybruk slik at man blir gjort oppmerksom på de bloggene som allerede er der ute? Kanskje flere til og med blir inspirert til å starte en? Tiden vil vise.

    Jeg tror i alle fall at det hadde vært et artig innslag innen et tema som gjerne preges av eksperter og ekspertprat. Penger er jo noe vi alle må forholde oss til. Ikke bare ekspertene. Kanskje spesielt de av oss som IKKE er eksperter trenger å forholde oss litt mer til temaet.

    Og blogger skrevet av vanlige folk vil kanskje gjøre temaet mer personlig, forståelig og gjenkjennbart for “mannen i gata”.

    Jeg tror det hadde blitt fint.

    Hva med deg? Vet du om noen personlige pengeblogger der ute?

    Fortell!

    Lignende innlegg:

  • 13 nyttige lenker
  • La snøballen rulle!

    • august 20 2008 | Meninger | No Comments »

    Gi lommeboka en pause i ferien også

    Det høres motstridende ut, ikke sant? Ferietiden er jo som regel den tiden man gjerne bruker litt ekstra. Litt veldig mye ekstra.

    Hva med å plotte inn noen familieaktiviteter og dager i ferien som ikke innebærer høyt forbruk? Familiesamvær som også viser barna at det er mulig å ha det kjekt uten å betale seg gjennom hele dagen? For du er kanskje litt lei av forbrukskarusellen selv også?

    Ut i naturen!

    Ok. Så er du kanskje ikke et typisk villmarksmenneske, da. Men det trenger du heller ikke å være.

    Sett av en dag (eller mer) til naturen. La de dyre badeanleggene være og ta med barna på badetur i naturen. Kanskje vet du om et bortgjemt badested du selv brukte mye da du var barn. Ta med barna og la de høre litt om hvordan du tilbrakte somrene da du var barn.

    Du kan også kombinere dette med en piknik, der dere har med en deilig matkurv med frukt, baguetter og annet godt. Be med dere andre som også kunne tenke seg å finne på noe annet enn å bruke penger på en eller annen sommerattraksjon hele dagen. Kanskje har et vennepar eller noen andre du kjenner lyst til å være med. Sett av en dato og planlegg sammen. Hvem pakker hva?

    Kikkert og en fuglebok kan være fint å ha med. La barna speide etter fuglearter og finne dem igjen i bøkene. Eller hva med å ha med en egen drage ut på et egnet sted en dag det blåser godt?

    Blomster kan plukkes på turen og deretter presses og limes inn sammen med bilder fra turen i en egen liten minnebok fra sommerpikniken. Kanskje kan dere som er med på turen møtes igjen en annen dag for å lage en morsom minnebok sammen også.

    Enten dere velger å la det bli med en dagstur eller har med telt å overnatte i, vil det bli en opplevelse både barn og voksne husker lenge. Dere vil ha fått brukt kvalitetestid sammen. Vekk fra kjøpepress, lange køer og en ekkel følelse av å ha brukt litt mer enn man planla den dagen. Kanskje dere til og med har fått senket skuldrene litt og fokusert på hverandre uten for mange distraksjoner.

    Og det er vel det ferien egentlig skal handle om?

    Lignende innlegg:

  • Boligbytte - noe for deg?
  • Motivasjon
  • Det er nå du bør forberede deg på januar

    • juni 29 2008 | Tips | No Comments »

    Nyttige regneark

    For noen dager siden fikk jeg en epost med tips om et nyttig verktøy som Mett har laget. Nemlig regneark som bl.a. kan benyttes til den tidligere omtalte snøballmetoden.
    - Regnearket for OpenOffice v2.3
    - Regnearket for Excel
    Snøballmetoden brukes i ark nr to i filen.

    Her er en nærmere beskrivelse av regnearkene.

    Tusen takk for tipset, Mett! :)

    Lignende innlegg:

  • 13 nyttige lenker

    • juni 05 2008 | Gjeld and Tips | No Comments »

    Next »